Antidepressiva, fellesbetegnelse for legemidler som brukes mot depresjoner. Gruppen omfatter trisykliske antidepressiva (TCA, tricyclic antidepressant), selektive hemmere av serotonin-reopptak (SSRI, selective serotonin reuptake inhibitors) og hemmere av enzymet monoamino-oksidase (monoamino-oksidasehemmere). Det finnes også antidepressive midler som ikke hører hjemme i disse tre gruppene (atypiske antidepressiva). TCA har fått navn etter en karakteristisk kjemisk tre-ring-struktur som er felles for disse midlene. SSRI og monoamino-oksidasehemmere har fått navn etter den farmakologiske mekanismen som antas å ligge til grunn for den antidepressive virkningen. Felles for alle antidepressiva er at den antidepressive virkningen først kommer etter 2–4 ukers behandling. Den akutte eller umiddelbare virkningen er derimot svært forskjellig for de ulike midlene.

Antidepressiva hemmer inaktiveringen av monoaminer (først og fremst noradrenalin og serotonin) i hjernen og gir derved økt konsentrasjon av disse nevrotransmitterne. Dette fører bl.a. til karakteristiske forandringer av reseptorene for noradrenalin og serotonin. Lignende forandringer finnes også etter ECT (electro convulsive therapy, sjokkbehandling). Forandringene av reseptorprofil utvikler seg parallelt med den antidepressive effekten. Dette støtter den såkalte monoamin-hypotesen for affektive lidelser.

Den antidepressive virkningen av TCA og monoamino-oksidasehemmere ble oppdaget tilfeldig som en uventet effekt av legemidler som var utviklet med tanke på helt andre sykdommer. Dette viser seg i praksis ved at både TCA og de eldre monoamino-oksidasehemmerne har forholdsvis mange bivirkninger. TCA har ofte en akutt dempende eller hypnotisk (søvnfremkallende) virkning og tas derfor ofte som en enkelt dose om kvelden. Monoamino-oksidasehemmerne, derimot, kan virke akutt stimulerende og forsterke virkningen av aminer som tilføres kroppen gjennom kosten (f.eks. tyramin som bl.a. finnes i enkelte typer ost), eller som legemidler (f.eks. lokalanestesi som er tilsatt noradrenalin). De nyere SSRI og moklobemid (som er en selektiv hemmer av monoamino-oksidase A) har langt færre bivirkninger enn de klassiske antidepressive midlene. Dette er en grunn til at forbruket av antidepressiva økte raskt når disse midlene kom på markedet.

Antidepressive midler blir av og til omtalt som «lykkepiller». Dette er misvisende fordi disse midlene ikke virker euforiserende på friske (ikke deprimerte) individer

De aller fleste antidepressiva utskilles etter at de er omdannet i leveren til mer vannløselige produkter, se legemiddelmetabolisme. Det har vist seg å være store individuelle variasjoner i omdannelsen. En standarddose kan derfor gi for lave konsentrasjoner i blodet (manglende antidepressiv virkning) hos enkelte og for høye konsentrasjoner (uakseptable bivirkninger) hos andre. Dette er en vanlig årsak til behandlingssvikt. Blodprøver kan benyttes som veiledning for individuelt tilpasset dosering.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.