Antisosial personlighetsforstyrrelse er en kategori innenfor det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 og har mange felles trekk med dyssosial personlighetsforstyrrelse i ICD-10.
Rundt en tredjedel av de med antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse vil også ha sterke psykopatiske trekk, det vil si være kalde, kyniske, selvopptatte, beregnende og manipulerende. Psykopat er betegnelsen på en personlighetstype, men er ingen diagnostisk kategori.
Kjennetegn ved antisosial personlighetsforstyrrelse er antisosial (normbrytende, kriminell) adferd, løgnaktighet, omsorgssvikt, uansvarlighet, impulsivitet og aggressivitet. Følgelig vil en stor andel av innsatte i fengsler ha en antisosial personlighetsforstyrrelse. Mange av dem har vært utsatt for grov omsorgssvikt og mishandling i oppveksten, men forskning viser at det også er et genetisk anlegg for antisosial personlighetsforstyrrelse. Personlighetstypen forekommer ofte sammen med ADHD og skadelig bruk av rusmidler.
Behandling vil i første rekke være psykososiale tiltak. Effekten av slik behandling er omstridt. Det skyldes at motivasjon for endring og samarbeid med behandler ofte er dårlig, at denne personlighetstypen har vært lite prioritert av fagfolk, og at det har vært vanskelig å gjennomføre behandlingsforskning på en god måte. Mål for behandling vil ofte være sinnemestring og å hindre tilbakefall av kriminell adferd. Det kan også være bearbeiding av tidligere traumer og/eller trekk av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Mange tviler på effekten av psykososial behandling dersom psykopatiske trekk er fremtredende.
Antisosial personlighetsforstyrrelse forekommer hos omtrent 1,8 prosent av befolkningen, og langt hyppigere hos menn enn hos kvinner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.