Den sosiale kontakten med kollegaer, klienter eller elever oppleves som meningsfull for mange.
Sysselsetting og arbeidsledighet
Norge har høy sysselsetting sammenlignet med mange andre europeiske land. De siste årene har sysselsetting i aldersgruppen 20–64 år ligget rundt 81 prosent for menn og rundt 77 prosent for kvinner. I aldersgruppen 25–54 år er sysselsettingen enda høyere, rundt 85 prosent for menn og 81 prosent for kvinner.
Blant de eldste og de yngste voksne er det en lavere andel som er i arbeid. Blant de eldste kan nedgangen i sysselsetting forklares av redusert helse, men også gode sosiale ordninger, med mulighet for førtidspensjonering. Blant de yngre er det mange som er i utdannelse og som derfor ikke er i fullt arbeid. Imidlertid er rundt 10–12 prosent av unge under 30 år utenfor arbeid, utdannelse eller opplæring. I engelsk faglitteratur kalles denne gruppen NEET (Not in Education, Employment or Training). Dette kan innebære at det for mange unge er en høy terskel for å etablere seg på arbeidsmarkedet, noe som på lengre sikt kan disponere for utenforskap.
Helse
Helse kan måles på mange måter, noe som kan gjøre det vanskelig å utarbeide gode statistikker og sammenligninger. Sykefravær og uføretrygd, forbruk av helsetjenester, legemidler og rusmidler, og dødsstatistikker er konkrete målepunkter, men synliggjør bare en mindre del av det som kan beskrive befolkningens helsetilstand.
Verdens helseorganisasjon – WHO definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og skade». Også den daglige bruk av helsebegrepet innebærer langt mer enn fravær av sykdom, for eksempel positive elementer som energi, lykke og velvære. Slike elementer vil kunne komme frem i spørreundersøkelser. I levekårsundersøkelsen om helse spørres det om temaer som sykdommer, virkninger av sykdom, symptomer på helseproblemer, funksjonsevne, levevaner, samt bruk av helsetjenester.
Ikke-sysselsatte har dårligere helse enn sysselsatte. Arbeidsledige har høyere forbruk av helsetjenester, legemidler og rusmidler enn andre, og som gruppe har arbeidsledige økt dødsrisiko. I 1995 rapporterte 35 prosent av de sysselsatte om langvarig sykdom, mot 74 prosent av de ikke-sysselsatte. 19 prosent av sysselsatte menn rapporterte om psykiske plager, mot 54 prosent av ikke-sysselsatte menn. Ikke-sysselsatte hadde dobbelt så høy dødelighet som sysselsatte. En studie fra Finland viste at det er en gradientlignende sammenheng mellom helse og grad av arbeidsinkludering: jo nærmere «kjernen» i arbeidsmarkedet (faste og midlertidig ansatte), jo bedre helse. Vikarer, de som jobber på akkord eller i sesongarbeid, hadde dårligere helse enn «kjernen».
Forklaringsmodeller
Det er to måter å forklare sammenhengen mellom arbeid og helse på:
- Dårlig helse fører til at man står uten arbeid.
- Det å stå uten arbeid fører til dårlig helse.
Mye tyder på at det er den første forklaringen som bidrar mest til sammenhengen, men begge har trolig betydning. Det er mange underliggende faktorer som kan bidra.
Helsetilstand og muligheter for å få eller beholde arbeid
Noen medfødte alvorlige tilstander vil kunne være uforenlige med arbeid, på grunn av fysiske eller mentale begrensninger. Kronisk sykdom i oppveksten kan medvirke til at det er vanskelig å gjennomføre en utdannelse. Selv om man på tross av sykdom klarer å gjennomføre en utdannelse, vil det kunne foregå en seleksjon hvor arbeidsgivere velger å ansette de friskeste, slik at den som har en kronisk sykdom stiller bakerst i jobbsøkerkøen.
Dersom sykdom har ført til lav eller ingen utdannelse, vil det ofte være de fysisk tyngste jobbene som er tilgjengelige. Slikt fysisk tungt arbeid kan være uforenlig med helsetilstanden. Personer med mye sykefravær fra jobb vil kunne være utsatt for permittering eller oppsigelse dersom bedriften nedbemanner.
Arbeidsledighet og redusert helse
Det å være i jobb anses som normaltilstanden og representerer for de fleste en mulighet for å utvikle seg, lære nye ting og bidra i samfunnet på en meningsfull måte. Jobben kan også bidra til fellesskap med kolleger og klienter.
Det å være uten arbeid gir redusert inntekt og økt risiko for svekkede livsvilkår. Det kan medføre tap av sosial status og reduserte muligheter for selvrealisering og deltakelse i sosiale nettverk. Arbeidsledighet gir større usikkerhet, mindre stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen, mer stress og færre sosiale ressurser. Arbeidsledighet vil også kunne påvirke muligheten til å skaffe seg arbeid i fremtiden. Alle disse forholdene vil kunne påvirke helsetilstanden negativt.
Overgang ut av arbeidslivet vil også kunne føre til atferdsendringer i retning av en mindre helsebringende livsstil. En svensk undersøkelse av bedriftsnedleggelser på slutten av 1980-tallet viste en økning av sykehusinnleggelser knyttet til alkohol hos begge kjønn, i tillegg til trafikkskader og selvpåførte skader blant menn. Mye tyder på at dødeligheten blant de ansatte øker året etter en bedriftsnedleggelse, særlig blant dem som oppfattet sitt arbeidsforhold som trygt. En finsk undersøkelse satte økt dødelighet hos arbeidsledige i nær sammenheng med alkoholbruk. De fleste undersøkelser viser sammenheng mellom det å miste jobben og psykiske helseproblemer, mens en sammenheng med hjerte- og karsykdommer fremkommer i noen undersøkelser og ikke i andre.
Helserisiko knyttet til arbeid
Imidlertid er det ikke alltid helsebringende å være i jobb. Noen opplever mobbing og dårlig trivsel, andre er utsatt for tunge løft, skadelige kjemikalier eller uvanlig arbeidstid. Korttidskontrakter skaper usikkerhet. Arbeidsmiljøet har stor betydning for helsetilstanden i befolkningen, og dårlig arbeidsmiljø kan forårsake arbeidsrelatert sykdom, yrkesskader eller yrkessykdom.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.