Arker, likner bakterier av utseende og blir derfor også kalt arkebakterier eller erkebakterier. Ved genetiske studier i 1970-årene viste amerikaneren Carl Woese at arkene utgjør en egen gruppe organismer, som utviklingsmessig ligger like langt fra «ekte» bakterier som fra eukaryoter. Levende organismer (der virus ikke inkluderes) deles derfor nå i tre atskilte doméner (noen bruker også betegnelsen superriker): Bacteria (bakterier), Archaea (arker) og Eukarya (organismer som har kjerneholdige celler) (se også utvikling).

På samme måte som ekte bakterier er arkene encellede og kjerneløse, og derfor prokaryote. De skiller seg imidlertid fra ekte bakterier bl.a. mht. molekylær sammensetning av cellevegg og cellemembran. Det er et stort mangfold av arker, hvorav mange undertyper lever i ekstreme miljøer (derav betegnelsen ekstremofile). Noen lever i vann nær eller over 100 °C (geysirer og undersjøiske kilder), andre ved svært høy saltkonsentrasjon eller i vann som er ekstremt surt eller alkalisk. Undergrupper av arker har spesielle metabolske reaksjonsveier. Et eksempel er metanproduserende (metanogene) arker, der metan produseres som sluttprodukt i energigenererende reaksjonsveier. Disse spiller en viktig rolle for resyklering av karbonforbindelser på vår klode. Metan er dessuten en viktig drivhusgass som bidrar til global oppvarming og klimaendringer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.