Arterie, pulsåre, blodåre som fører blod fra hjertet og ut i organismen, i den medisinske nomenklaturen gjerne forkortet a. (flertall: aa.). Den største arterien er aorta, hovedpulsåren, som går ut fra venstre hjertekammer. Nest størst er lungearterien (truncus pulmonalis), som springer ut fra høyre hjertekammer og er den eneste arterien som fører oksygenfattig blod (bortsett fra navlesnorarteriene under svangerskapet).

Den elastiske arterieveggen er kraftig og bygd opp av tre lag: tunica intima, det innerste laget, som består av celler (plateepitel) på en elastisk membran; tunica media, det midterste laget, som består av glatt ringmuskulatur med elastiske fibrer; og tunica adventitia, det ytterste laget, som består av løst bindevev som fester arterien til det omkringliggende vevet. Karveggens elastisitet medfører at forskjellen i blodtrykket mellom hjertets pumpefase (systole) og pausefase (diastole) blir forholdsvis liten. Den arterielle blodstrømmen blir jevnere jo lenger ut i kretsløpet vi kommer, samtidig som trykket avtar. Blodstrømmen gjennom arteriene og de organene som de forsyner, reguleres ved sammentrekninger av ringmuskulaturen, som igjen kontrolleres av det autonome nervesystemet.

Som regel går det flere parallelle arterier til samme organområde, slik at det alltid tilføres oksygenrikt blod, selv om en av arteriene skulle lukkes (blodpropp, avklemming under operasjoner etc.). Et slikt system med omledende arterier kaller vi kollateraler. Noen organer (for eksempel hjertet) har et svakt utviklet kollateralnett; i slike tilfeller bruker vi betegnelsen endearterier. En blodpropp i en slik arterie uten tilstrekkelige kollateraler får gjerne alvorlige følger (hjerteinfarkt). Arterielle anastomoser er direkte forbindelser mellom to arterier, uten kapillarer imellom. Oversikt over arteriene, se blodomløpet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.