Assosiasjonsundersøkelser, metode innenfor genetisk forskning hvor man undersøker ulike varianter (alleler) av hypotetiske sykdomsgener for å kartlegge om ett spesifikt allel og en spesiell sykdom samvarierer på gruppe eller populasjonsnivå. Den vanligste fremgangsmåten er å kartlegge frekvensen av en eller flere genvarianter i en gruppe ubeslektede personer med samme sykdom (pasienter) sammenlignet med en populasjonsbasert kontrollgruppe (kasus-kontroll design).

Assosiasjonsundersøkelser er godt egnet for å identifisere sårbarhetsgener med liten effekt isolert sett. Assosiasjonsundersøkelser er mye brukt ved genetisk forskning på psykiske lidelser hvor man særlig har fokusert på kandidatgener som er involvert i dopaminerg (for eksempel polymorfismer i D3-reseptorgen) eller serotonerg (for eksempel polymorfisme i serotonin 2a-reseptorgenet) transmisjon.

Problemet med metoden er blant annet at det ofte vil være usikkerhet omkring hvilke kandidatgener man skal ta utgangspunkt i. Etniske forskjeller mellom pasient og kontrollgruppe kan også skape tolkningsproblemer. Assosiasjonsundersøkelser skilles fra koblingsundersøkelser, som ser på i hvilken grad ett eller flere spesifikke områder av arvestoffet nedarves sammen (kosegregerer) med sykdom i en og samme familie.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.