assosiasjonsundersøkelser

Assosiasjonsundersøkelser, metode innenfor genetisk forskning hvor man undersøker ulike varianter (alleler) av hypotetiske sykdomsgener for å kartlegge om ett spesifikt allel og en spesiell sykdom samvarierer på gruppe- eller populasjonsnivå. Den vanligste fremgangsmåten er å kartlegge frekvensen av en eller flere genvarianter i en gruppe ubeslektede personer med samme sykdom (pasienter) sammenlignet med en populasjonsbasert kontrollgruppe (kasus-kontroll-design).

Assosiasjonsundersøkelser er godt egnet for å identifisere sårbarhetsgener med liten effekt isolert sett. Assosiasjonsundersøkelser er mye brukt ved genetisk forskning på psykiske lidelser hvor man særlig har fokusert på kandidatgener som er involvert i dopaminerg (for eksempel polymorfismer i D3-reseptorgen) eller serotonerg (for eksempel polymorfisme i serotonin 2a-reseptorgenet) transmisjon.

Problemet med metoden er blant annet at det ofte vil være usikkerhet omkring hvilke kandidatgener man skal ta utgangspunkt i. Etniske forskjeller mellom pasient- og kontrollgruppe kan også skape tolkningsproblemer. Assosiasjonsundersøkelser skilles fra koblingsundersøkelser, som ser på i hvilken grad ett eller flere spesifikke områder av arvestoffet nedarves sammen (kosegregerer) med sykdom i en og samme familie.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg