Atmosfæren, luftlaget som omgir Jorden. Atmosfæren består av en blanding av forskjellige gasser, hovedsakelig nitrogen (N2) og oksygen (O2). I 100 volumenheter luft uten vanndamp vil ca. 21 volumenheter være oksygen. Vi sier derfor at oksygenfraksjonen (Fo2) er 0,21 eller 21 %. Den er det samme i luft nær havoverflaten og på toppen av Mount Everest (8848 m o.h.). Allikevel bringer klatrere ofte med seg ekstra oksygen. Årsaken er at oksygentrykket er mye lavere i stor høyde. Oksygentrykket er bestemt både av oksygenfraksjonen og av barometertrykket (PB):Po2= Fo2· PBHøydeklatrere kompenserer for det lave barometertrykket ved å øke oksygenfraksjonen i den luften de puster. En annen mulighet er å ha med seg en trykkabin som motvirker fallet i PB. Denne løsningen er valgt for passasjerfly. Uansett høyde er kabintrykket omtrent det samme som på toppen av Galdhøpiggen.

Vi kan tenke oss at vi lever på bunnen av et hav av luft. Over vårt hode er det en søyle av luft, opp til atmosfærens yttergrense mot verdensrommet. Vekten av denne luftsøylen målt ved havoverflaten er like stor som vekten av en 760 mm høy kvikksølvsøyle. Barometertrykket angis derfor ofte med benevning mm Hg (lat. hydrargyrium). Uttrykt i SI-enheter er barometertrykket ved havoverflaten 101,3 kPa (kilopascal). Det faller raskt med økende høyde over havet. I en høyde på 5500 m o.h. er barometertrykket halvert. Den høyeste permanente bosetning på Jorden finnes på 5200 m o.h., i Andesfjellene i Chile. Over denne høyden blir oppholdene i økende grad et kappløp med tiden. Se høydefysiologi.

Atmosfæren er nødvendig for å gi en levelig temperatur på Jorden og for å holde mye av Jordens vannmasser i flytende tilstand. Den beskytter også mot stråling og partikler fra verdensrommet. Et stort antall meteorer og asteroider (men langt fra alle) brenner opp i atmosfæren på grunn av friksjon, før de har mulighet for å treffe jordoverflaten. Atmosfærens sammensetning har hatt avgjørende betydning for utviklingen av liv på Jorden, og er samtidig et resultat av livsformene selv. Uten grønne planter ville det antagelig bare såvidt vært spor av oksygen og en mye større fraksjon av karbondioksid (CO2). Siden CO2 er en drivhusgass kunne Jorden i så fall hatt en overflatetemperatur på flere hundre grader C, slik som på planeten Venus. Se også ozonlaget og forurensning.

Sammensetningen av ren tørr luft opp til turbopausen, ca. 90 km.

Gassnavn Formel Volumandel i %
Nitrogen N2 78,08
Oksygen O2 20,95
Argon Ar 0,93
Karbondioksid CO2 0,0324

Disse gassene utgjør til sammen 99,9924 %. Resten av atmosfæren utgjøres av en rekke gasser i mengdeforhold rundt en milliontedel (ppm = parts per million), bl.a. edelgassene helium, neon, krypton og zenon, og de mer kjemisk aktive gassene ozon, hydrogen, karbonmonoksid, metan og dinitrogenoksid.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.