Befruktning eller fertilisasjon er sammensmelting av en eggcelle og en sædcelle til én celle, et befruktet egg.

Mannens sæd, som tømmes i skjeden under samleiet, består av 2–5 milliliter sædvæske, som kommer fra sædblæren og blærehalskjertelen, og 300–400 millioner sædceller. Væsken inneholder forskjellige sukkerarter, som tjener som næring for sædcellene. De kan holde seg i live og være befruktningsdyktige i opptil fem døgn. De er forsynt med hale og svømmer opp gjennom livmormunnen og livmoren mot egglederne, men den vesentlige delen av transporten skjer likevel ved hjelp av sammentrekninger av den glatte muskulaturen i kvinnens kjønnsorganer. Når og hvis de møter et egg, skjer det som regel i den øverste tredel av egglederen, og de få sædcellene som når så langt, har tilbakelagt en distanse på 15–25 centimeter.

Unnfangelse og konsepsjon er eldre betegnelser på befruktningen.

Eggløsningen hos kvinnen finner normalt sted midt i menstruasjonsperioden, cirka 14 dager før neste menstruasjon. Det modne egget fanges opp fra eggstokken av egglederen og transporteres mot livmoren av muskelbevegelser i egglederen og av slimhinnens flimmerhår. Det kan bare befruktes i cirka 24 timer.

Det ser ikke ut til å være noen kjemisk tiltrekning mellom egget og sædcellene. Sædceller kan svømme tett forbi et egg uten å reagere. Men hvis en sædcelle støter på et egg, borer den seg gjennom cellelaget som omgir egget, antakelig ved hjelp av enzymer som er knyttet til sædcellens overflate. Sædcellen fortsetter inn gjennom eggcellens membran (zona pellucida), men lar halen være igjen utenfor. Så snart sædcellen er kommet inn, gjennomgår membranen en forandring, slik at den blir ugjennomtrengelig for andre sædceller. Deretter forenes kjernene i eggcellen og sædcellen. Hver av dem har bare det halve (23) av menneskets normale kromosomtall, men ved foreningen oppstår en zygote, et befruktet egg med 46 kromosomer og ett sett arveanlegg fra hver av foreldrene.

Under den videre transporten mot livmoren begynner det befruktede egget å dele seg. Delingen foregår innenfor membranen, slik at egget ikke blir større, det kommer bare til å bestå av flere celler. Allerede etter tre døgn er den ene cellen blitt til 16, og den lille celleklumpen kalles en morula.

Når egget kommer til livmoren en uke etter befruktningen, er morulaen blitt til en blastocyst, en hul kule med en cellemasse i den ene siden. Denne cellemassen, kimskiven, utvikler seg til det egentlige fosteret, etter at blastocysten, som er knapt en halv millimeter stor, har leiret seg inn i livmorens tykke slimhinne. Celleblærens ytterste lag blir til fosterhinnene.

I sjeldne tilfeller kan det forekomme at det befruktede egget deles helt ved den første delingen. Det oppstår da to zygoter med identiske arveanlegg. Zygotene utvikler seg uavhengig av hverandre til eneggede tvillinger. Toeggede tvillinger er resultatet av at to egg modnes samtidig og befruktes samtidig av to forskjellige sædceller. De er ikke mer lik hverandre enn søsken i alminnelighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.