Benforlengelse, kirurgisk prosedyre for å forlenge et ben eller en arm. Mindre benlengdeforskjeller (under 1,5 cm) forekommer hos en tredel av befolkningen, gir sjeldent plager og skal ikke behandles med operasjon. Større benlengdeforskjeller kan oppstå etter skader, infeksjoner, bensykdommer (dysplasier), eller nevrologiske sykdommer som f. eks. cerebral parese. Kortere benforlengelse (under 2 cm) kan gjøres ved å meisle over knokkelen (osteotomi), trekke den fra hverandre og feste stillingen med plater eller nagler og bentransplantat. Ved lengre benforlengelser må knokkelen trekkes langsomt og gradvis fra hverandre i osteotomien. Dette kan gjøres ved hjelp av en teleskopnagle inni benet eller en ytre fiksasjonsramme (se ekstern fiksasjon) som pasienten eller pårørende selv skrur fra hverandre med en hastighet på 0,5–1 mm per dag. Slike behandlinger er tidkrevende, men forlengelser på opp til 20 cm kan oppnås.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.