benhinnen

Benhinnen er et fast bindevev som kler alle knokkeloverflater, med unntak av leddflatene, samt innsiden av hjerneskallen.

Faktaboks

Etymologi
av gresk peri-, ‘omkring’, og osteon, ‘ben’
Også kjent som
periost

Benhinnen er utviklingsmessig en rest etter det embryonale mesenkym. Den består av to lag: et ytre (stratum fibrosum) og et indre (stratum generativum) som forankrer benhinnen til knokkeloverflaten ved små rotlignende utløpere (Sharpeys fibre). Benhinnen kan derfor tjene som feste for muskulatur og leddbånd.

Hinnen er nerverik og forårsaker smerte ved skade på knoklene. Den har dessuten et rikt blodkarnett som sender små årer gjennom åpninger i benet. De gir næring til bencellene, men transporterer også mineraler og blodceller fra benmargen. Samtidig kan bindevevscellene i benhinnen omdannes til ben og gi tykkelsesvekst, også kalt apposisjonell vekst, av benet. Nydannelse av ben ved skader (benbrudd) utgår derfor primært fra benhinnen og ikke fra knokkelen selv.

Ved kronisk belastning kan benhinnen bli betent (periostitt).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg