Benvev, hardt, sterkt vev som utgjør den største og viktigste delen av skjelettet. Det består hovedsakelig av anorganiske mineraler (for det meste kalsiumfosfat), men også organiske substanser og vann. Den organiske delen av benvevet utgjøres for størstedelen av kollagen, som er strekkfaste proteinfibrer (polypeptider). Vitamin C er en viktig faktor for dannelsen av kollagen. Mellom de kollagene fibrene ligger forskjellige typer benceller i en grunnsubstans med kalsiumkrystaller. Grunnsubstansen og fibrene som omgir cellene, kalles til sammen intercellulærsubstans. Denne kombinasjonen gjør at benvevet forener mineralkrystallenes hardhet med proteinfibrenes smidighet og styrke (omtrent som i glassfiberplast).

Vi finner tre typer celler i benvev: Osteoblaster er kubiske, bendannende celler, de finnes på benoverflater, enten utenpå eller i hulrom i bensubstansen. Deres membran inneholder enzymet alkalisk fosfatase. Osteoklaster er benspisende celler. De er store, med mange kjerner, og er, sammen med osteoblastene, med på å forme benets struktur og fasong. Deres membran inneholder enzymet sur fosfatase. Måling av fosfataseinnholdet i blodet kan derfor gi informasjon om den forskjellige celleaktiviteten i bensubstansen. Osteocytter er linseformede celler som ligger inne i intercellulærsubstansen. Deres funksjon er ikke kjent med sikkerhet.

Benvev er av mesodermalt opphav og kan utvikle seg på to måter, enten direkte fra bindevev (desmal ossifikasjon) eller indirekte via brusk (chondral ossifikasjon). De aller fleste av knoklene i skjelettet utvikler seg indirekte.

Grunnelementet i ferdig utviklet benvev kalles osteon. De utvikler seg fra 10-12-årsalderen og er som et lite rør (ca. 1/4 mm i tverrmål, opptil 20 mm langt) bygd opp av flere benlameller utenpå hverandre. Mellom lamellene ligger osteocyttene. De har utløpere (dendritter), slik at de kan stå i forbindelse med hverandre. Midt inne i osteonet går det en liten kanal (Havers' kanal) med en blodåre som gir næring til cellene. I lamellene går kollagenfibrene parallelt, men har forskjellig retning i hver lamell. Det gjør osteonene svært sterke; deres lengde følger knokkelens lengderetning. Benvevet er et levende organ i stadig forandring, påvirket av de ytre kreftene det utsettes for. Fysisk inaktivitet er med på å nedbygge skjelettet. Benvevet tåler trykk og strekk, men mindre godt krefter som kommer på tvers av osteonretningen (benbrudd). Utsiden av knoklene er kompakt, med forskjellig tykkelse, bygget opp av plane lameller. Vi kaller det ytre, kompakte laget substantia compacta. Inne i knoklene er benet mer svampete eller spongiøst (substantia spongiosa), formet som tynne benspiler (trabekler), omgitt av benmarg. Trabeklene mangler osteoner, men følger knokkelens trykk- og strekkretning og gjør den sterk og samtidig relativt lett.

En rekke sykdommer er knyttet til bendannelsen og knoklene. De fleste baserer seg på svinn eller ufullstendig oppbygning av benet (osteoporose, osteodystrofi, osteitis fibrosa cystica, osteogenesis imperfecta, osteomalacia, osteopati). Forskjellige svulstformer, både godartede og ondartede, kan også oppstå i benvevet (osteochondron, osteogent sarkom, osteom). Se også forbening, Pagets sykdom, osteitt, osteomyelitt, osteonekrose, osteoporose og osteosklerose.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.