Berøringssans, vår (og dyrs) evne til å registrere mekanisk deformering (berøring, trykk) av hudens overflate. Denne egenskapen beror på spesielle sensoriske (sanse)nerveceller hvis perifere nervefiberforgreninger fordeler seg over hele hudoverflaten og tilgrensende slimhinner. De terminale forgreningene av disse sensoriske nervefibrene har spesielle ionekanaler i sin overflatemembran. Når terminalene deformeres av et mekanisk stimulus, øker ionepermeabiliteten og terminalene depolariseres. Dette gir opphav til nerveimpulser i den sensoriske nervefiber. Impulsene ledes langs nervefiberen inn til sentralnervesystemet. Via flere koblingsstasjoner i ryggmargen og hjernen formidles signalene til den sensoriske hjernebarken. Aktiviteten i nervecellene her gir opphav til vår bevisste opplevelse av arten og kvaliteten av irritamentet vi har vært utsatt for. Hele prosessen som omtalt her er gjennomført på brøkdeler av et sekund.

De berøringsfølsomme sensoriske terminalene i huden ender delvis i forbindelse med hårrøtter. I håndflaten, fotsåler og lepper ender de sensoriske nervefibrene i forbindelser med ulike typer spesielle sanselegemer. Disse bestemmer viktige egenskaper for de sensoriske fibrene, slik som følsomheten og graden av adaptasjon.

Tettheten av den sensoriske innervasjonen varierer betydelig i de ulike deler av hudoverflaten. Den er størst på fingertupper og lepper, noe mindre i håndflaten og minst på kroppen. Følsomheten for berøring varierer tilsvarende. Dette er påvist ved å bruke svake mekaniske stimuli mot huden og måle laveste kraft som trenges for at forsøkspersonen skal kjenne stimulus. I mange tilfeller er det tilstrekkelig med bare brøkdeler av en millimeter deformering av hudoverflaten. En annen vanlig prøve er å bestemme avstanden som er nødvendig mellom to stimuli for at forsøkspersonen skal oppleve dem som separate (to-punkt-diskriminering). Egenskapene i denne forbindelse er bestemt både av antallet sensoriske nervefibrer til et hudområde og utbredelsen av de terminale forgreningene fra hver av fibrene.

Berøringssansen, spesielt i håndflatene, spiller også en betydelig rolle for kontrollen av bevegelser (motorikk). For mange arbeidsoppgaver er håndgrep av presist gradert styrke nødvendig. I slike sammenhenger er en følelsesløs hånd et betydelig handikap. Berøringssansen undersøkes rutinemessig ved nevrologiske undersøkelser, og det kan påvises funksjonstap ved skader eller sykdommer både i perifere nerver og i sentralnervesystemet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.