Lekende barn
Berøringssansen er helt nødvendig for å lære og kunne utnytte finmotorikken. Berøringssansen på fingertuppene er særlig godt utviklet.
Lekende barn
Av /Shutterstock.

Berøringssansen er en sans som gir oss informasjon om berøring i form av mekanisk trykk og bevegelse på hudoverflaten.

Evnen til å registrere berøring på huden skyldes forskjellige typer spesialiserte nerveceller. De har som regel også forgreninger som i sum fordeler seg over hele hudoverflaten og tilgrensende slimhinner.

Nervecellene kan selv fungere som reseptorer, men er også ofte tilknyttet hårceller eller andre spesialiserte reseptorceller. Alle disse formene for reseptorer faller under betegnelsen mekanoreseptorer. De ulike mekanoreseptorene har ulike egenskaper og sender ulike signaler inn til hjernen, noe som setter oss i stand til å skille mellom forskjellige former for mekaniske stimuli, samt evnen til å bestemme styrken på stimulusen vi opplever.

Berøring og funksjon

Berøringssansen spiller en betydelig rolle for kontrollen og tilpasningen av kraft i bevegelser, og er derfor svært viktig for vår funksjon og evne til å utføre enkle gjøremål. For eksempel er berøringssansen i hendene helt avgjørende for mange av aktivitetene vi utfører i dagliglivet.

I en legeundersøkelse av nervesystemet er det vanlig å undersøke berøringssansen. Det skyldes at det er mange skader og sykdommer i det perifere nervesystemet og i sentralnervesystemet som kan forårsake nedsatt eller manglende følsomhet.

Signaloverføring

Signaloverføring er en prosess der informasjon formidles mellom nerveceller. Signalene beveger seg fra reseptorer til hjernen via nerveceller. Disse nervecellene utgjør et omfattende nettverk som strekker seg over hele kroppen, langs hudoverflaten, og inn til hjernen vår.

De sensoriske nervecellene er som regel tilknyttet hudcellene via forgreninger som strekker seg ut fra nervecellekroppen. Disse forgreningene har spesielle ionekanaler i sin overflatemembran. Når de sensoriske nervecellene blir stimulert vil det strømme inn positivt ladede ioner i cellen. Innstrømningen av ionene fører til at nervecellen blir raskt depolarisert, og det er dette som gir opphav til nerveimpulser, også kjent som aksjonspotensialer.

Aksjonspotensialer er elektriske signaler som beveger seg raskt langs nervefibre. På denne måten videreformidles signaler fra hudoverflaten til ryggmargen og hjernen. Signalene blir behandlet i en del av hjernen kalt isselappen (parietallappen), og tolkningen av disse signalene gir opphav til vår bevisste opplevelse av berøring. Hele denne prosessen tar kun brøkdeler av et sekund.

Berøringssans

Sanseapparatet for berøringssansen er lokalisert til huden og underhuden og består av endeforgreningene av sensoriske nervefibre. Disse ender delvis i forbindelse med spesialiserte nerveceller. Noen slike er vist i figuren. Andre sensoriske fibre til huden ender tilsynelatende fritt mellom vanlige epitelceller. De sensoriske nervefibrene går inn til ryggmargen gjennom de bakre røttene. Noen (blå) bøyer direkte inn i bakstrengen i ryggmargen og forløper i denne til hjernestammen. Her kobles signalet over til nerveceller i bakstrengskjernene. Deres aksoner krysser så over til motsatt side og går videre framover (rostralt) i hjernestammen. Neste koblingsstasjon er en cellegruppe i thalamus, hvis aksoner formidler signalet videre til den soma-sensoriske hjernebark. Andre sensoriske aksoner fra huden (rød) har sin første koblingsstasjon i dorsalhornet i ryggmargen. Neste akson krysser over til forstrengen på motsatt side og forløper gjennom hjernestammen, direkte til thalamus (spinothalamisk bane). Omkoblingen her formidler igjen signalet til den somatosensoriske hjernebark. I dette barkområdet ender signalene fra hvert område av huden i sin avgrensede del av barken (her antydet med betegnelsene ben, arm, ansikt). Berøring, trykk og vibrasjon er vanlige beskrivelser av ulike komponenter av berøringssansen. Slike stimuli oppleves bevisst som en følge av den videre signalbehandling i storhjernebarken. Huden har også sanseapparater som gir opphav til smerte og temperaturfornemmelser. Sentralt løper de aktuelle signalene i den spinothalamiske banen.

Av /KF-arkiv ※.

Mekanoreseptorer

Mekanoreseptorene kan deles inn i kategoriene enkle, komplekse og ikke-nevrale reseptorer.

Enkle

De enkle reseptorene er nerveceller med frie nerveender tilknyttet epitelceller i huden. De enkle reseptorcellene mangler myelin, noe som gjør at de formidler signaler tregere enn komplekse reseptorceller.

Komplekse

De komplekse reseptorene er myeliniserte nerveceller med nerveender som er omsluttet av et bindevev. Dette vevet er igjen i kontakt med epitelceller, og viderefører mekanisk stimuli fra disse cellene til nervecellen.

Ikke-nevrale reseptorer

De ikke-nevrale reseptorene er spesialiserte mekanoreseptorer som videreformidler signaler til perifere, myeliniserte nerveceller gjennom synapser. Disse forekommer særlig i håndflaten og på fotsålene og leppene.

Forskjellige typer mekanoreseptorer er også spesialiserte på å reagere på ulike typer berøring. Vi har mekanoreseptorer som er spesifikke for blant annet lett berøring, kraftig berøring, vibrasjon og strekk i huden.

Signaltolkning

Signaltolkning er en prosess som foregår i hjernen, der signalene fra de forskjellige nervebanene tolkes og behandles som informasjon. Signaltolkningen er avhengig av hvordan nervebanene som formidler signalene er koplet. Måten nervebanene er koplet til hverandre og til hjernen gjør at hjernen vet hvor på kroppen signalet kommer fra, og hva slags reseptor det er som har sendt signalet. Dette gjør at sanseinformasjonen fra mekanoreseptorene blir mer utfyllende, og gjør at vi kan oppleve aspekter ved berøringen som kraft og findetaljer.

Følsomhet for kraft

De spesialiserte mekanoreseptorene bestemmer viktige egenskaper ved den sensoriske informasjonen, som følsomheten for kraft. Dette skyldes at forskjellige spesialiserte celler vil respondere på forskjellige styrkegrader fra en stimulus. I tillegg går den videre signaleringen fra slike celler gjennom separate og ordnede signalveier til hjernen, og dette gjør at signalene kan tolkes og forstås som stimuli med ulik styrkegrad. Hjernen kan dermed fastslå styrken på en stimulus ut ifra hvilken signalvei det er som overleverer signalet. Denne struktureringen av signalveiene gjør at vår opplevelse av berøringsstyrken samsvarer med den faktiske styrken til berøringen vi har blitt utsatt for.

Følsomhet for detaljer

Vår evne til å føle fine detaljer varierer mye over hudoverflaten. Den er størst på fingertuppene og leppene, noe mindre i håndflaten og minst på store åpne hudflater, som ryggen. Denne variasjonen skyldes den varierende forekomsten av mekanoreseptorer på forskjellige steder i huden, hva slags mekanoreseptor det er som responderer, og hvordan de sensoriske nervefibrene tilknyttet reseptorene er koplet.

Nervefibrene som er involvert i signalering av sensorisk informasjon fra hudoverflaten til hjernen er enten primære eller sekundære fibre. Disse ligger i en bestemt rekkefølge i signalveien, der signalene alltid sendes fra primære nervefibre til sekundære nervefibre. I tillegg er det svært ofte at mange primære fibre sender signaler til en enkel sekundær fiber. Dermed vil signaler fra mange reseptorer i samme område sendes gjennom like mange primære fibre, og videre gjennom en sekundær fiber.

Det er altså ikke mulig for hjernen å vite hvilken reseptor det er som har respondert på en stimulus, bare hvilket område reseptoren befinner seg i. Denne ordnede koplingsrekkefølgen kalles konvergens. Økt grad av konvergens vil gi dårligere evne til å føle detaljer. Følgelig samsvarer variasjonen i konvergens med hvor vi har størst og minst behov for å føle detaljert. Graden av konvergens er lavest på fingertuppene og leppene våre, og høyest på hudflater som rygg og lår. Dette kan måles med en metode kalt to-punkts diskriminering, hvor man finner den minste avstanden mellom to stimuli som vi opplever som separate.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jamal Ahmamad

Hei, jeg lurte på om det er noe forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder berøring? Hvis det er det, hva er forskjellene?

svarte Halvard Hiis

Hei og takk for et veldig interessant spørsmål. Vi har dessverre ingen fagansvarlige for sansene for tiden. Når vi finner en egnet fagperson, skal vi forhøre oss om spørsmålet du tar opp. Vennlig hilsen Halvard i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg