Antiinflammatoriske midler. Ved celleskade utløses en reaksjon som resulterer i produksjon av prostaglandiner og leukotriener. Figuren viser hvor ulike legemidler griper inn i denne prosessen.
Betennelsesdempende midler er legemidler som kan dempe betennelse i tillegg til å virke smertestillende og febernedsettende. De virker ved å hemme betennelsesprosesser i kroppen, spesielt i muskler og ledd. Legemidlene brukes mye i enkel smertebehandling og i behandling av revmatiske sykdommer.
antiinflammatoriske midler
antiflogistika
Det finnes flere hovedtyper betennelsesdempende legemidler:
Denne typen betennelsesdempende legemidler virker ved å hemme enzymet syklooksygenase (COX), som er aktivt ved betennelsesprosesser i kroppen. Det finnes to typer av enzymet COX: COX-1 og COX-2. Legemidlene i denne gruppen kan derfor deles inn etter hvilket av disse enzymene de hovedsakelig hemmer.
Det deles gjerne inn i de tradisjonelle NSAIDs og coxiber (COX-2-selektive hemmere). NSAIDs er mye brukt og kan kjøpes reseptfritt på apotek. Coxiber er derimot reseptbelagt. Når denne typen betennelsesdempende legemidler brukes i behandling av revmatiske sykdommer er det snakk om symptomdempende behandling (se antirevmatika).
DMARDs står for disease modifying antirheumatic drugs, og brukes i behandling av revmatiske sykdommer. Legemidlene virker ved å påvirke immunsystemet, som fører til en demping av selve sykdomsprosessen. Overordnet er DMARDs delt inn etter måten de er fremstilt på, enten syntetisk eller fra levende organismer. Metotreksat og sulfazalasin er eksempler på legemidler som er fremstilt syntetisk. Legemidlene som er fremstilt fra levende organismer kalles biologiske legemidler og deles videre inn etter hva slags virkningsmekanisme de har. Ved revmatiske sykdommer er betennelsescytokiner, interleukiner og antigenet TNF-alfa viktige for utviklingen av sykdommen. Det er derfor utviklet legemidler som har som mål å hemme disse stoffene. Etanercept (Benepali) og tocilizumab (RoActemra) er eksempler på biologiske legemidler, som hemmer henholdsvis TNF-alfa og interleukin-6.
Legemidlene nevnt i denne gruppen kalles også immundempendelegemidler,og kan ha fler bruksområder enn kun revmatisk sykdom. De fleste av disse brukes hovedsakelig mot reumatiske sykdommer og har derfor fått det overordnede navnet antirevmatika.
Glukokortikoider er en gruppe steroidhormoner som virker betennelsesdempende, i tillegg til å kunne påvirke immunsystemet i kroppen. Dette utnyttes i legemiddelbehandling og de er derfor mye brukt ved behandling av revmatiske sykdommer. I tillegg brukes glukokortikoider hyppig ved astma og da spesielt som inhalasjonsbehandling.
Glukokortikoider virker ved å hemme frisetting av en rekke betennelsesfaktorer i kroppen, spesielt leukotriener og prostaglandiner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.