Bevisbyrde, det å måtte føre bevis for et faktum. Når parten ikke kan føre bevis for et faktum, får han rettsavgjørelsen mot seg på det punkt bevis ikke blir ført. Det vanlige i tvistemål er at hver av partene har bevisbyrden for de fakta som hver av dem mener foreligger. Se imidlertid omvendt bevisbyrde. I straffesaker har påtalemyndigheten nesten alltid bevisbyrden, også når det gjelder spørsmål om eventuell straff for pasientskader.