Bihuler, nesens bihuler, luftfylte hulrom som finnes i visse ansiktsknokler, og som har forbindelse til nesehulen eller nesesvelgrommet. De fleste mennesker har åtte bihuler, og de har navn etter de knoklene de befinner seg i. De to pannebihulene (sinus frontales) i pannebenet over øyehulene er 2–3 cm høye og brede, men ikke riktig så dype. Fortil åpner de seg i midtre nesegang. Kjevebihulene (sinus maxillares), en i hvert overkjeveben, er av meget varierende størrelse. Nedentil åpner de seg i midtre nesegang bak pannehulen. Silbenscellene (sinus ethmoidales) i bunnen av hjernekassen over nesehulen kan være delt opp i mange mindre hulrom. Også kilebenshulene (sinus sphenoidales) ligger i bunnen av hjernekassen, i kilebenet, som danner taket i nesesvelgrommet.

Ved fødselen ser man bare antydning til bihuler. I oppveksten utvikler de seg svært forskjellig hos de forskjellige mennesker. Noen har store bihuler, andre små, og av og til mangler én eller flere bihuler helt. Bihulene i f.eks. venstre side kan ha en helt annen størrelse enn bihulene i høyre side. Kjevebihulene finnes hos nesten alle, og disse bihulene utvikles først. Pannebihulene utvikler seg litt senere og finnes som regel ikke hos småbarn. Innvendig er bihulene kledd med en slimhinne. Slimet fanger opp støv og bakterier. Slimet transporteres uavbrutt ut i nesehulen av talløse flimmerhår som utfører rytmiske bevegelser.

Bihulene minsker vekten av hodets knokler. Videre virker de sammen med munnhulen, nesehulen og svelgrommet som resonatorer for stemmebåndenes svingninger, og de spiller en meget stor rolle når det gjelder stemmens klang og styrke.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.