Formålet med biobankloven er «å sikre at innsamling, oppbevaring, behandling og destruksjon av materiale som inngår i en biobank foretas på en etisk forsvarlig måte, og at biobanker utnyttes til individets og samfunnets beste». Humant biologisk materiale er i biobankloven definert som «organer, deler av organer, celler og vev og bestanddeler av slikt materiale fra levende og døde mennesker».

Biobankloven innførte et skille mellom forskningsbiobanker og andre biobanker i det forskningsbiobanker inkluderer informasjon som er resultat av analyser av det biologiske materialet. Loven innebærer at det er en strengere regulering av biologisk materiale (inkludert analyseresultater) enn av andre data. Forskere må søke om tillatelse til å drive et forskningsprosjekt og samtidig søke om å etablere en biobank. Spesielt stilles det strengere krav til samtykke og til forvaltning av biobanker.

Biobankloven har økt bevisstheten om verdien av det biologiske materialet, men har også bidratt til å gjøre det tungvint å drive forskning på biologisk materiale. Forskningsprosjekter reguleres i dag av mange lover og reguleringer med delvis overlappende virkeområde. Som følge av biobankloven har Helse-og omsorgsdepartementet opprettet et nasjonalt biobankregister ved Folkehelseinstituttet. Biobankregisteret gir oversikt over alle eksisterende humane biobanker med helsefaglige formål.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.