Borderline, innen psykologi og psykiatri et begrep som opprinnelig betegnet psykiske lidelser som i alvorlighetsgrad lå mellom de alvorligste sinnslidelsene (psykoser) og de lettere sinnslidelsene (nevroser). I amerikansk psykiatrisk klassifikasjon (DSM-systemet) blir begrepet brukt om en alvorlig personlighetsforstyrrelse som er kjennetegnet ved tendenser til impulsive handlinger uten å tenke på konsekvensene i kombinasjon med svingende stemningsleie og oftest manglende selvkontroll (sinneutbrudd). I ICD-10 kalles borderline emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderlinetype. Innenfor psykodynamisk teori brukes begrepet borderline også om en måte å organisere personligheten på som er kjennetegnet ved impulskontrollsvikt, svikt i realitetsorganisering og bruk av primitive forsvarsmekanismer.

Man har anslått at borderline rammer 0,2–1,8 % av befolkningen.

Årsaken er ukjent, men en antar at både medfødt temperament og oppvekst- og miljøforhold har betydning. Borderline kompliseres ofte av spiseforstyrrelser og stoff- og alkoholmisbruk.

Individets selvbilde, mål og preferanser (inkludert seksuelle) er ofte uklare og forstyrrede. Det er vanlig med en kronisk tomhetsfølelse og tilbøyelighet til å bli involvert i intense og ustabile forhold. Selvskading og selvmord forekommer, ofte i tilknytning til kriser og opplevelser av å bli forlatt.

Behandlingen består i samtaler med vekt på å lære bedre impulskontroll og håndtering av sterke følelser. Innleggelse i sykehus kan være nødvendig i perioder. Mange pasienter vil i tillegg også ha utbytte av legemidler.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.