borderline

Borderline, innen psykologi og psykiatri et begrep som opprinnelig betegnet psykiske lidelser som i alvorlighetsgrad lå mellom de alvorligste sinnslidelsene (psykoser) og de lettere sinnslidelsene (nevroser).

Faktaboks

Uttale
bˈorderline
Etymologi
engelsk ‘grenselinje’

I amerikansk psykiatrisk klassifikasjon (DSM-systemet) blir begrepet brukt om en alvorlig personlighetsforstyrrelse som er kjennetegnet ved tendenser til impulsive handlinger uten å tenke på konsekvensene i kombinasjon med svingende stemningsleie og oftest manglende selvkontroll (sinneutbrudd).

I ICD-10 kalles borderline emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderlinetype. Innenfor psykodynamisk teori brukes begrepet borderline også om en måte å organisere personligheten på som er kjennetegnet ved impulskontrollsvikt, svikt i realitetsorganisering og bruk av primitive forsvarsmekanismer.

Utbredelse

Man har anslått at borderline rammer 0,2–1,8 prosent av befolkningen.

Årsak

Årsaken er ukjent, men en antar at både medfødt temperament og oppvekst- og miljøforhold har betydning. Borderline kompliseres ofte av spiseforstyrrelser og stoff- og alkoholmisbruk.

Symptomer

Individets selvbilde, mål og preferanser (inkludert seksuelle) er ofte uklare og forstyrrede. Det er vanlig med en kronisk tomhetsfølelse og tilbøyelighet til å bli involvert i intense og ustabile forhold. Selvskading og selvmord forekommer, ofte i tilknytning til kriser og opplevelser av å bli forlatt.

Behandling

Behandlingen består i samtaler med vekt på å lære bedre impulskontroll og håndtering av sterke følelser. Innleggelse i sykehus kan være nødvendig i perioder. Mange pasienter vil i tillegg også ha utbytte av legemidler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg