Borderline, innen psykologi og psykiatri et begrep som opprinnelig betegnet psykiske lidelser som i alvorlighetsgrad lå mellom de alvorligste sinnslidelsene (psykoser) og de lettere sinnslidelsene (nevroser). I amerikansk psykiatrisk klassifikasjon (DSM-systemet) blir begrepet brukt om en alvorlig personlighetsforstyrrelse som er kjennetegnet ved tendenser til impulsive handlinger uten å tenke på konsekvensene i kombinasjon med svingende stemningsleie og oftest manglende selvkontroll (sinneutbrudd). I ICD-10 kalles borderline emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderlinetype. Innenfor psykodynamisk teori brukes begrepet borderline også om en måte å organisere personligheten på som er kjennetegnet ved impulskontrollsvikt, svikt i realitetsorganisering og bruk av primitive forsvarsmekanismer.

Man har anslått at borderline rammer 0,2–1,8 % av befolkningen.

Årsaken er ukjent, men en antar at både medfødt temperament og oppvekst- og miljøforhold har betydning. Borderline kompliseres ofte av spiseforstyrrelser og stoff- og alkoholmisbruk.

Individets selvbilde, mål og preferanser (inkludert seksuelle) er ofte uklare og forstyrrede. Det er vanlig med en kronisk tomhetsfølelse og tilbøyelighet til å bli involvert i intense og ustabile forhold. Selvskading og selvmord forekommer, ofte i tilknytning til kriser og opplevelser av å bli forlatt.

Behandlingen består i samtaler med vekt på å lære bedre impulskontroll og håndtering av sterke følelser. Innleggelse i sykehus kan være nødvendig i perioder. Mange pasienter vil i tillegg også ha utbytte av legemidler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.