brystbenet

Brystkassen med underliggende organer, forfra.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Brystbenet er en flat knokkel som danner den fremre (ventrale) del av brystkassen og som danner feste for ribbena fortil på brystkassen. Benet føles lett under huden. Brystbenet har øverst leddforbindelse med kragebenet og nedenfor med de sju øverste ribbeparene.

Faktaboks

Også kjent som
sternum

Brystbenet består av tre deler. De to øverste delene er forbundet med et uekte ledd (synchondrose), men vokser sammen til én knokkel fra 50-60-årsalderen.

Håndtaket

Håndtaket (manubrium sterni) er den øverste delen, og er også den bredeste og tykkeste delen av brystbenet. Håndtaket danner ledd med kragebena (ossa sternoclaviculare) og med det øverste ribbensparet. Forbindelsen mellom håndtaket og brystbenets legeme danner brystbensvinkelen. Vinkelen forandrer seg under respirasjonen. Håndtaket er lengre hos kvinner enn hos menn.

Legemet

Brystbenets legeme (corpus sterni) er den lengste delen av brystbenet og danner ledd med 2.–5. ribbenspar. Legemet er kortere hos kvinner enn hos menn. Legemet har et tynt ytre skall av kompakt ben og beholder den indre, spongiøse strukturen med rød benmarg hele livet. Siden knokkelen også ligger like under huden er den brukt for å hente ut benmarg til spesielle blodcelleanalyser (sternalpunksjon).

Spissen

Brystbenets spiss (processus xiphoideus) er i utgangspunktet en brusktapp, som forbener i høyere alder og danner feste for de øvrige ribbenas brusk. Spissen veksler i lengde og form.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg