Brystmelk, morsmelk, væske som produseres i morens melkekjertel under ammeperioden for å gi næring til barnet.

Hypofysens hormoner progesteron og østrogen hemmer melkeproduksjonen. Når barnet fødes og placenta avstøtes, bortfaller hemningen. Hormonet prolaktin stimulerer melkesekresjonen. Noen minutter etter forløsningen utskilles oxytocin, som også stimulerer produksjonen. Ammingen i seg selv stimulerer melkeproduksjonen.

Sammensetningen i morsmelken forandrer seg over tid. De første dagene etter fødselen dannes melk som har et mye høyere proteininnhold enn den senere vil ha. Denne melken kalles for colostrum.

Proteininnholdet i de første melkeporsjonene kan være opptil åtte ganger høyere enn det senere vil være. Den økte mengden er for en stor del proteiner som hemmer infeksjoner. Noen eksempler er immunglobuliner, laktoferrin og lysosym. Melk fra mødre som har født premature barn, kan ha et enda høyere proteininnhold. Morsmelken inneholder også levende celler som bidrar i infeksjonsforsvaret.

Først tre uker etter forløsningen lages den såkalte modne brystmelken.

Medikamenter kan gå over i brystmelken. En mor som ammer, bør si fra til legen dersom hun trenger medisin.

I det første halve leveåret er brystmelk den ideelle ernæringen for barnet, men etter seksmånedersalderen bør det få et tillegg. Brystmelk er spesielt viktig for barn som lever under dårlige sosioøkonomiske vilkår, som i den fattige delen av verden. I vår del av verden kan morsmelkerstatninger være et alternativ for dem som av ulike grunner ikke kan amme.

Se også barne-ernæring.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.