cardiazolsjokkbehandling

Cardiazolsjokkbehandling er en behandlingsform som ble brukt i psykiatrien tidlig på 1900-tallet for å behandle alvorlige, livstruende depresjoner og schizofrene tilstander.

Behandlingen innebar at legen sprøytet legemiddelet cardiazol inn i blodåren på pasienten for å fremkalle kramper. Bakgrunnen for utviklingen av denne behandlingen var at man hadde observert at dypt deprimerte pasienter som fikk et epileptisk anfall, ble mye bedre etter anfallet. Cardiazolsjokkbehandling hjalp mange. Men den var vanskelig å gjennomføre uten komplikasjoner, og derfor ble den erstattet av elektrokonvulsiv behandling (ECT).