cerebral parese

Prenatale faktorer er en svært viktig årsak til cerebral parese. Skadene i fosterlivet oppstår vanligvis mellom svangerskapsuke 20–36, og skyldes redusert blod- og oksygentilførsel i en periode i fosterutviklingen hvor de viktigste hjernestrukturene utvikles. Årsaker til redusert blod- og oksygentilførsel kan være infeksjoner hos mor, enkelte typer legemidler eller forgiftninger. Det kan også skyldes blødninger eller nedsatt funksjon i morkaken på grunn av hormonforstyrrelser.

Røyking og bruk av alkohol eller andre rusmidler under svangerskapet øker også risikoen for hjerneskade.

De to viktigste skadeårsakene under fødselen er blødning i hjernen og oksygenmangel. En bakenforliggende årsak kan være veksthemming i svangerskapet slik at barnet takler fødselen dårlig.

Blødning kan skyldes at hodet er for stort for fødselskanalen, tangforløsning, forløsning med sugekopp eller styrtfødsel. Blødningen kan i sjeldne tilfeller også skyldes blodsykdommer hos barnet.

Årsaker til oksygenmangel er blant annet for tidlig løsning av morkaken, fremfall av navlesnoren med avklemming, setefødsel med avklemming av navlesnoren eller andre kompliserte og langvarige fødsler.

Tidligere var bloduforlikelighet, først og fremst rhesusuforlikelighet, en vanlig årsak til hjerneskade ved fødselen. Dette kan i dag som regel forebygges eller behandles.

Skader som oppstår etter fødselen, kan skyldes infeksjoner i hjernen eller i hjernehinnene. Forgiftninger og ulykker kan også gi hjerneskader.

Ofte er det ikke bare én enkelt årsak til hjerneskaden. Et foster som har fått for lite næring under svangerskapet på grunn av nedsatt morkakefunksjon, er for eksempel mer sårbart for oksygenmangel under fødselen.

Dette er den vanligste typen (70–80 prosent). Spastisk kraftnedsettelse er det vanligste funnet. Musklene er preget av kraftsvikt og styringssvikt, og har unormalt høy muskelspenning slik at de blir stramme og harde (spastiske). Dette kan ramme ulike deler av kroppen.

Ved spastisk diplegi er kraftsvikten med spastisitet mest uttalt i beina, men som regel er også armene og hendene påvirket i større eller mindre grad. Dette er det vanligste tegnet ved cerebral parese. Spastisk diplegi finnes særlig hos for tidlig fødte barn, og hos barn der mødrene har hatt komplikasjoner under graviditeten.

Spastisk hemiplegi er halvsidig kraftsvikt med spastisitet. Halvsidig betyr at armen og beinet på enten venstre eller høyre side er rammet. Denne typen cerebral parese forekommer spesielt etter ensidige hjerneblødninger. Hver hjernehalvdel styrer musklene på motsatt kroppsside. Derfor vil en som er svak på høyre side, ha hjerneskade i venstre hjernehalvdel. Hjernemisdannelse og infeksjon i spedbarnsalderen kan også være årsak til hemiplegi.

Spastisk tetraplegi betyr at begge armene og begge beina er påvirket. Armene er påvirket i minst like stor grad som beina. De vanligste årsakene er fødselskomplikasjoner med dobbeltsidig hjerneblødning eller stor oksygenmangel. Dette er den alvorligste formen for cerebral parese, og hjerneskaden er ofte så stor at det ikke bare er motorikken som er rammet. Det vil som oftest også finnes andre symptomer, som epilepsi, synsforstyrrelser og kognitive vansker. Noen steder kalles dette spastisk kvadriplegi istedenfor spastisk tetraplegi.

Både ved diplegi, hemiplegi og tetraplegi er spastisitet det dominerende symptomet.

Dyskinetisk type er den nest vanligste formen for cerebral parese (10–20 prosent). Pasientene har ufrivillige bevegelser, vridninger og kroppsstillinger. Bevegelsene kan være like og repeterende eller mer ukoordinerte. Det finnes ulike undertyper av dyskinesi. Bevegelsesforstyrrelsene kalles dystoni, chorea og atetose.

Dystoni er repeterende bevegelser eller kroppsstillinger som forverres ved aktiv bevegelse. Symptomene forsvinner vanligvis under søvn.

Chorea er ufrivillige, ukoordinerte og formålsløse bevegelser.

Atetose er vridende og ofte langsomme bevegelser, spesielt i underarmer og hender. Atetose kan også være til stede i legger og føtter. Atetose i ansiktet og tunga kan gjøre det vanskelig å snakke.

Chorea og atetose forekommer ofte samtidig.

Ataksi er det viktigste sykdomstegnet hos rundt ti prosent. Ataksi er en forstyrrelse i samspillet mellom musklene, noe som gir nedsatt koordinasjon. Dette gjør at bevegelsene blir usikre og klossete. Barn med ataksi har ofte nedsatt muskelspenning (hypotoni). Dårlig muskelkoordinasjon gir også dårlig balanse av kroppen og hodet.

Hørselen kan være skadet på grunn av en mangelfull utvikling av hørselsorganet. Hørselen kan også være skadet på grunn av forhold i hjernen. Ved skade på grunn av oksygenmangel hender det at pasienten hører dårlig i det høye toneregisteret. Rundt 10–20 prosent av barna har hørselsplager, og en liten andel er døve.

Ulike former for synsforstyrrelser er til stede hos omtrent en tredel av barna. Dette kan være skjeling på grunn av lammelse av øyemusklene, nystagmus eller nedsatt syn. Skjeling må behandles tidlig av spesialist for å unngå varige synsskader.

Barn med cerebral parese kan ha vansker med å oppfatte og bearbeide synsinntrykk selv om de har normalt syn. Det kan være vansker i samspillet mellom synet og motorikken (visuell-motorisk koordinering).

Om lag en av tre med cerebral parese har også epilepsi. Epilepsi er vanligst ved hemiplegisk og tetraplegisk spastisk type. Anfallene debuterer vanligvis før toårsalder. Anfallene er vanligvis fokale, men kan utvikle seg til generaliserte (se mer om ulike anfallstyper under epilepsi).

Kognitive vansker er et sekkebegrep som omfatter problemer med blant annet hukommelse, sosial fungering og dagligdagse aktiviteter og ferdigheter. Kognitive vansker vil ofte medføre lærevansker. Vurdering av kognitiv funksjon krever bred utredning og kartlegging. Omfattende kognitive vansker kan samsvare med psykisk utviklingshemming.

Barn med ulike språk- og taleforstyrrelser og sanseforstyrrelser (hørsel og syn) kan lett bli oppfattet som kognitivt svekkede. Det er derfor viktig at disse barna blir undersøkt tidlig, slik at de kan få den rette pedagogiske hjelpen.

Barn med CP har ofte ulike grader av adferdsvansker og vansker med å regulere emosjoner. Noen kan også ha psykiske tilstander, hvor det vanligste er ADHD (konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet). Andre kan ha angst og/eller depresjon.

I tillegg kommer også andre symptomer og utfordringer, som ernæringsvansker, smerter, sikling og søvnforstyrrelser.

Fysioterapi er en av de viktigste behandlingsformene. Spesialutdannede fysioterapeuter kan bidra til at barnet får et best mulig opplegg med utvikling via lek og selvhjelpstrening. Ofte er det nødvendig med tekniske hjelpemidler som krykker, spesialsykkel eller rullestol.

En del barn er avhengig av støttebandasjer og ortopediske sko. Det kan også være aktuelt med ortopedisk kirurgi hvor man forflytter muskler, forlenger sener eller opererer ledd.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke legemidler, som mot epilepsi og spastisitet. Legemidlene kan gi bivirkninger. Ved spastisitet kan man bruke injeksjonsbehandling med botulinumtoksin eller baklofenpumpe.

Omtrent tre fjerdedeler av barn med cerebral parese har tale- og språkforstyrrelser som gjør innlæring vanskelig. Dette krever tilrettelagt undervisning og god spesialpedagogisk oppfølging, ofte av en tverrfaglig gruppe.