Distribusjon er en beskrivelse av hvordan (hvor fort og hvor mye) et legemiddel blir fordelt mellom blodplasma og ulike vev i kroppen. Distribusjon er en av de tre fasene i farmakokinetikken. De to andre er absorpsjon og eliminasjonsfasen.

Distribusjonslikevekt

Noen legemidler fordeles raskt, det vil si i løpet av minutter, mens andre bruker lengre tid for å oppnå distribusjonslikevekt – mange timer. Eksempel på den første gruppen er anestesimidler som brukes til å innlede narkose («innsovnings-sprøyta»). Litium, som brukes ved bipolar lidelse, tilhører den andre gruppen med en gjennomsnittlig distribusjonstid på ca. 10 timer.

Distribusjonsvolum

Distribusjonsvolum forteller oss om legemiddelmolekylene har tatt veien ut av blodplasma og hvor mange som befinner seg i kroppens ulike vev. Dette uttrykkes ved hjelp av forholdet mellom legemiddelkonsentrasjon i vev og plasma. Heparin, som brukes til å fortynne blodet, befinner seg hovedsakelig i blodplasma og har et distribusjonsvolum på 3–4 liter – noe som omtrent tilsvarer kroppens blodvolum. I motsetning til dette har enkelte psykofarmaka et distribusjonsvolum på ca. 4000 liter. Dette viser at distribusjonsvolumet ikke er en faktisk størrelse, men et forholdstall mellom mengde legemiddel i kroppen og konsentrasjonen av dette legemiddelet i plasma. Som regel er legemiddel med stort distribusjonsvolum fettløselig.

Redistribusjon

Når distribusjonsfasen er over, vil legemiddelet transporteres tilbake (redistribueres) til blodplasma etter hvert som det blir eliminert fra kroppen. I eliminasjonsfasen er det for de fleste legemidler et konstant forhold mellom konsentrasjonen av legemiddel i vev og blodplasma.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg