Dyreforsøk, forsøk med dyr i vitenskapelig eller praktisk-medisinsk øyemed. Dyreforsøk er og har vært av meget stor betydning for utvikling og fremskritt i medisin og beslektede vitenskaper. Ikke minst har dyreforsøk spilt en stor rolle for de store fremskritt i kampen mot smittsomme sykdommer. Dyreforsøk er også av betydning i løpende medisinsk arbeid, f.eks. for å fastslå diagnosen av tuberkulose i visse tilfeller. De etiske sidene ved dyreforsøk er gjenstand for debatt og gransking fra mange hold.

I Norge er det gitt bestemmelser om dyreforsøk i lov om dyrevern av 20. des. 1974 (sist endret 2003) med tilhørende forskrifter. Ingen kan utføre dyreforsøk uten å ha fått spesiell tillatelse til dette av et utvalg som oppnevnes av Landbruksdepartementet. Slik tillatelse kan gis dersom formålet med dyreforsøket er å finne ut hva slags sykdom dyr eller mennesker lider av, eller dersom formålet er forskning, tilvirkning eller utprøving av medikamenter o.l. Det er en forutsetning at man i dyreforsøk søker å unngå å påføre dyrene unødige lidelser, og ved dyreforsøk i forskningsøyemed er det vanlig at dyrene blir omhyggelig bedøvet før forsøket og avlivet når dette er avsluttet – og før bedøvelsen opphører.

Regelverket for forsøk med dyr forutsetter at alle institusjoner som har egen avdeling for forsøksdyr, skal ha ansvarlig leder som er godkjent av Utvalget for forsøk med dyr (fra 2004 underlagt Mattilsynet). Alle avdelinger skal dessuten ha tilknyttet navngitt veterinær, som kan bistå med råd og veiledning om veterinærmedisinske problemer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.