Ebola, eller ebolavirussykdom (EVD) er en type viral blødningsfeber som kan forårsakes av fire forskjellige RNA-virus. Ebola forekommer i Sentral- og Vest-Afrika. Det har fått sitt navn etter en liten elv i Den demokratiske republikken Kongo. Viruset ble første gang isolert fra personer bosatt i dette området i 1976.
Virussykdommen er en zoonose. Smittereservoaret er trolig flaggermus, som kan smitte mennesker og dyr. Viruset smitter mellom mennesker via direkte eller indirekte kontakt med blod og andre kroppsvæsker. Det smitter ikke gjennom luften. Inkubasjonstiden er mellom 2 og 21 dager. Pasientene er ikke smittsomme i denne perioden, men kan smitte andre så snart de har begynt å få symptomer.
Sykdommen ebolaviruset forårsaker, ebola-virussykdom (EVD), starter som en ukarakteristisk febersykdom. Noen dager senere opptrer oppkast og diaré. En rekke andre symptomer er også beskrevet, bl.a. hodepine, øyebetennelse, utslett, hikke og leddsmerter. Blødninger fra ulike steder av kroppen kan forekomme i senstadiet av sykdommen.
Under en ebolavirusinfeksjon foregår det vekst av virus i de fleste av kroppens organer, bortsett fra sentralnervesystemet. Dette kan føre til multiorgansvikt med bl.a. lunge-, lever- og nyresvikt. Immunforsvaret er avgjørende for å få utryddet virus i kroppen. Det finnes ingen godkjente medikamenter med virkning mot viruset, mend et forskes på dette (se under). Inntil videre er defor symptomatisk behandling viktigst. Dette inkludere å opprettholde væske- og elektrolyttbalansen for å sikre tilstrekkelig blodsirkulasjon i kroppen, og å sikre tilstrekkelig oksygentilførsel.
Dødeligheten ved klinisk sykdom er høy, fra ca 40–90%. Mange pasienter opplever langvarige plager etter gjennomgått sykdom. Epidemiologiske undersøkelser av blodprøver fra aktuelle befolkningsgrupper kan tyde på at de fleste ebolavirusinfeksjoner forløper uten eller med mindre alvorlige symptomer.
Pasienter og prøvematerialet må behandles med største forsiktighet, da infeksjon av pleie- og laboratoriepersonell lett kan forekomme. Diagnosen stilles vanligvis ved påvisning av virusets arvestoff (PCR) i en blodprøve, men påvisning av antistoff eller antigen (hurtigtester) i blod er også mulig. Viruset ble først påvist ved elektronmikroskopi.
Ebola forårsakes av fire forskjellige RNA-virus fra gruppen Filoviridae:
I desember 2013 oppsto et sykdomsutbrudd i Guéckédou sør i Guinea. Utbruddet skyldtes Ebolavirus, og ble det klart største siden viruset ble oppdaget.
Sykdommen spredte seg videre fra Guinea til Liberia og Sierra Leone. Videre ble det rapportert et begrenset antall tilfeller i Nigeria og Senegal. Det ble også importert noen tilfeller til Europa og USA.
I tillegg til de alvorlige medisinske aspektene hadde utbruddet store humanitære og økonomiske konsekvenser. I august 2014 erklærte derfor WHO dette utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise, en såkalt «public health emergency of international concern». Da WHO opphevet dette den 29. mars 2016, hadde det vært totalt 28 616 rapporterte tilfeller i Guinea, Liberia og Sierra Leone. 11 310 av disse pasientene døde.
Det har blitt forsket mye på å utvikle vaksiner mot sykdommen. Etter at utbruddet i 2013-2016 var et faktum, skjøt dette arbeidet fart.
Det har tidligere blitt vist at en vaksine (rVSV-ZEBOV) effektivt kan forebygge ebolasykdom hos makak-aper. Denne vaksinen inneholder et ufarlig virus (VSV; vesikulært stomatitt-virus) hvor det er satt inn et glykoprotein fra ebolaviruset. Vaksinen utløser en immunreaksjon mot ebola-glykoproteinet, som også beskytter mot ebolainfeksjon.
I forbindelse med utbruddet i 2013-2016 samarbeidet WHO med blant annet helsedepartementet i Guinea, Folkehelseinstituttet og Leger uten grenser om å teste ut denne vaksinen i en stor klinisk studie. Denne var basert på prinsippet om ringvaksinering. Når en ny person smittes av sykdommen, identifiseres personene rundt den smittede, for eksempel de som bor i samme landsby eller nabolaget. Disse utgjør da en "ring". Når en slik ring var identifisert, ble den randomisert til å få vaksine enten umiddelbart eller etter 21 dager. I studien inngikk totalt 117 slike ringer, med i snitt 80 personer per ring.
Deretter sammenlignet man antall syke blant de som fikk umiddelbar vaksine med antallet blant de som fikk forsinket vaksinering. Foreløpige resultater etter fire måneder viste at vaksinen beskyttet mot ebola. Etter dette gikk man over til at alle nye deltakere fikk tilbud om vaksine umiddelbart.
Totalt 11 841 personer ble fulgt i studien, og av disse ble 5837 personer vaksinert. Ingen av de som fikk umiddelbar vaksinering ble syke når det hadde gått ti dager eller mer etter vaksineringstidspunktet. I de andre gruppene (forsinket vaksinering eller ingen vaksinering) var det 23 som ble syke.
Det pågår nå studier for å undersøke nærmere eventuelle bivirkninger av vaksinen, og om vaksinen også kan brukes hos for eksempel små barn og hivsmittede.
Det forskes også på flere andre vaksiner.
Det finnes i dag ingen etablert spesifikk behandling mot ebolavirusinfeksjon, men en rekke medikamenter er under utprøving. Et medikament bestående av antistoffer som binder seg til ebolaviruset (ZMapp) har også vist lovende resultater i forsøk på ebolasmittede aper. Dette medikamentet har i forbindelse med 2014-utbruddet også blitt forsøkt på ebolapasienter. Pasientgruppen som fikk Zmapp i tillegg til standard behandling hadde lavere dødelighet, men man kunne imidlertid ikke konkludere sikkert hvorvidt medikamentet hadde reell effekt eller ikke.
Det forskes også på flere typer antistoff og antivirale medikamenter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.