efflorescens (dermatologi)

En makel er en fargeforandring i huden som er opptil ti millimeter i diameter. Den kan sees, men ikke føles med fingeren, hever seg ikke over hudens overflate og endrer ikke hudens konsistens. Flekken kan ha en hvilken som helst farge, men det vanligste er rød, knyttet til økt blodgjennomstrømning i huden, eller brun, knyttet til melanin.

En flekk er det samme som en makel, bare større, altså over ti millimeter.

En papel er en overfladisk knute i huden som er opptil ti millimeter i diameter. En hudforandring som består av en papel kalles «papuløs». En papel føles fast når man tar på den, og består av et fast vev, oftest en ansamling av celler. Dette kan være betennelsesceller som har samlet seg i øvre lag av huden som ledd i en hudbetennelse. Eksempler på papuløse hudsykdommer er psoriasis og lichen planus.

Et plakk er det samme som en papel, bare at den er større enn ti millimeter. Et plakk kan være mange centimeter stort og kan for eksempel dekke store deler av ryggen, som ved psoriasis. Ved papuløse hudsykdommer er det oftest både papler og plakk.

Knute er en fast, følbar fortykning i vevet. Dette kalles også nodus eller nodulus (liten knute). Avhengig av hvor den ligger i huden, kan en knute påvirke hudens utseende. Ligger den i underhuden, kan den være bare følbar, men ikke synlig. Sammenlignet med papler og plakk er dette hudforandringer som er fastere og som ligger dypere i huden. En knute kan bestå av en oppfylning som følge av betennelse, endring i bindevevet eller en celleansamling.

Ved funn av en knute i huden vil det være nødvendig å avklare om knuten egentlig er en svulst eller om knuten skyldes en betennelsesreaksjon. Knuter i huden sees ved mange forskjellige hudsykdommer, som for eksempel knuterosen og en type blodårebetennelse kalt nodulær vaskulitt.

En vesikkel er en overfladisk hudforandring som inneholder klar væske. En vesikkel oppstår vanligvis fordi det er en betennelse i øvre lag av huden. Betennelsen fører til økt mengde vevsvæske, noe som får overhudscellene til å sprenges fra hverandre. Derved oppstår det væskefylte hulrom.

I håndflater og fotsåler er ikke vesikler alltid opphøyede. Ellers på huden vil de derimot gjerne heve seg over hudoverflaten. Vesikler kan komme ved eksem. Ordet eksem kommer fra det greske ordet ekzein, som betyr «å koke». Når det er mange, tettsittende vesikler, kan det se ut som huden koker, derav navnet eksem. Eksem er egentlig en samlebetegnelse på utslett som har dette til felles, at det ser ut som huden koker, altså at det er vesikler i utslettet. Men gruppen eksemer består av mange forskjellige sykdommer med ulike årsaker. Eksempler er kontaktallergiske eksemer, toksiske eller irritative eksemer, staseeksem og atopisk eksem. Vesikler kan også oppstå ved infeksjoner, for eksempel med herpes simplexvirus.

Blemme er som en vesikkel, en overfladisk hudforandring som inneholder væske, bare at den er større enn ti millimeter i diameter. Dette kalles også bulla, i flertall bullae. Bulla brukes også i andre sammenhenger innen medisin, se bulla.

Ved svært hissige eksemer kan det forekomme vesikler som er større enn ti millimeter og som dermed klassifiseres som små blemmer. Men ved utslett der det er blemmer som dominerer bildet, er dette vanligvis sykdommer som er helt forskjellige fra eksemene, både når det gjelder årsak og sykdomsutvikling. Blemmesykdommer oppstår på grunn av skade eller svakhet i festestrukturene som holder overhudscellene festet til hverandre, eller som holder hele overhuden festet til basalmembranen. Basalmembranen er overgangssonen mellom overhuden og lærhuden. Skader i festestrukturene kan skyldes at immunsystemet angriper dem, som ved kroniske autoimmune blemmesykdommer, eller at det er genetisk betingede feil, som ved epidermolysis bullosa. Noen bakterier kan produsere toksiner som skader festestrukturene, og kan på den måten forårsake utslett med blemmer.

Gnagsår gir ofte blemmer.

En pustel er en overfladisk hudforandring som i motsetning til en vesikkel eller blemme ikke inneholder klar væske, men gult puss. Pusset består av en væske med proteiner og betennelsesceller, vanligvis nøytrofile granulocytter. Enkeltstående eller et mindre antall pustler kan sees ved hudinfeksjoner og er ikke uvanlig. Utbrudd av tallrike pustler over større hudområder sees ved noen sjeldne hudsykdommer, som for eksempel generalisert pustuløs psoriasis. Ved akne er pustler en vanlig hudforandring, og kalles da ofte for kviser.

En vable er en hevelse i huden som skyldes at væske fra blodet (blodplasma) siver ut gjennom blodåreveggene og ut i lærhuden. Der fordeler væsken seg diffust og fører til at huden hever seg over sitt normale nivå. Dette kalles en vable. Til forskjell fra papler og plaques er det diffus væskeopphopning i lærhuden, og ikke ansamlinger av celler. En vable påvirker ikke forhorningen i overhuden. Overhuden vil derfor være upåvirket og glatt, ikke skjellende. De fleste vablene er dynamiske, det vil si at de kommer fort, endrer seg i løpet av timer og blir fort borte. Ved elveblest (urtikaria) er vabler og rødme de viktigste primærefflorescensene.

Skjelling og fortykket hud forekommer for eksempel ved psoriasis. Ved psoriasis er den primære efflorescensen en papel, som er uttrykk for en betennelsesreaksjon i øvre del av huden. Betennelsen forstyrrer den normale forhorningsprosessen i overhuden. Istedenfor en normal, glatt overhud, blir det en skjellende og fortykket overhud (hyperkeratose). De fleste hudsykdommer hvor det er en betennelse i øvre del av lærhuden, har ulike former for skjelling som en sekundær efflorescens. Skjelling kalles også flass.

Ved noen hudsykdommer kan det oppstå betennelser i små blodårer (vaskulitt). Hvis flere blodårer i et hudområde tilstoppes, kan hudcellene få for lite oksygen. Dette kan føre til celledød, nekrose. Da oppstår det et sår i huden, som er en sekundær efflorescens.

Hvis en blemme sprekker eller blir revet av, oppstår en overfladisk sårflate, en erosjon.

Mange hudsykdommer medfører kløe. Kløingen kan forårsake kloremerker, også kalt ekskoriasjoner. Ved langvarig kløe kan huden bli lichenisert.