Eggstokk, ooforon eller ovarium, ovarier i flertall, en kvinnelig kjønnskjertel. Eggstokkene er 3–4 cm lange og ca. 2 cm tykke og ligger en på hver side i det lille bekken, ved siden av livmoren. De er festet til brede bindevevsbånd som går fra hver side av bekkenet, og som også livmoren og egglederne er festet til. De er ikke i direkte kontakt med verken egglederne eller livmoren, men eggledernes åpne ender munner ut like ved eggstokkene. Sammen med livmoren og egglederne danner eggstokkene det som kalles de indre kjønnsorganer hos kvinnen. I de samme brede bindevevsbåndene går blodårer og nerver til alle de indre kjønnsorganene.

I eggstokken ligger eggene, som gradvis modnes og gir opphav til eggløsningen. I eggstokken dannes også de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. I tillegg dannes også hormonet inhibin, som deltar i reguleringen av eggløsningen.

Alle egganlegg dannes i fosterlivet, og det er flere hundre tusen av dem. Etter dannelsen går de gradvis til grunne, og denne prosessen begynner også allerede i fosterlivet. Bare de færreste egganlegg (ca. 1 %) gir opphav til en moden eggcelle. Rundt eggcellen ligger de hormonproduserende cellene – kalt granulosaceller.

Før puberteten skjer det ingen hormonproduksjon og ingen vekst av eggceller i eggstokkene. Ved puberteten begynner noe å skje i det området av hjernen som heter hypothalamus – og det er ukjent hva det er som setter denne prosessen i gang. Hypothalamus begynner sin produksjon av et overordnet kjønnshormon: GnRH ( gonadotrophin releasing hormone), som igjen virker på hjernevedhenget, hypofysen. Der produseres to hormoner: FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon), som setter i gang prosesser i eggstokken. Granulosacellene lager østrogen, som fører til utvikling av de sekundære kjønnskarakteristika hos kvinner, nemlig vekst av bryster og den karakteristiske kvinnelige fettfordelingen. Granulosacellene lager også små mengder mannlige kjønnshormon, testosteron, som fører til vekst av pubesbehåring og hår i armhulene. Østrogenet fører også til vekst av eggcellene, og etter hvert til den første eggløsningen og den første menstruasjonen (menarke). Riktignok kan de første menstruasjonene ofte også komme uten at det har vært noen eggløsning ennå, noe som skyldes langvarig påvirkning av østrogen på livmorslimhinnen.

I den reproduktive fasen av kvinnens liv skjer som regel én eggløsning hver måned. Det er tilfeldig om denne skjer fra høyre eller venstre eggstokk. Hvis en eggstokk er blitt fjernet kirurgisk, noe som også kalles ooforektomi, skjer fortsatt en eggløsning hver måned fra den eggstokken som er igjen.

Under modningen og veksten av eggcellene kan det ikke sjelden utvikle seg væskefylte svulster i eggstokkene – cyster. De kan sees med ultralyd og er helt ufarlige. Som regel blir de borte av seg selv etter kortere eller lengre tid. Enkelte ganger kan slike cyster vokse, og hvis de neglisjeres, kan de bli svært store og romme flere liter væske. Hvis en slik cyste vokser, skal den fjernes kirurgisk. Fordi eggstokkene inneholder celler som har potensial i seg til å danne all slags vev, dannes også enkelte ganger cyster som inneholder annet vev, dermoidcyster. Som regel består innholdet av hudanlegg som talg og hår, men de kan også inneholde brusk og ben og andre celletyper. Før de blir store, gir cyster ingen symptomer. Enkelte ganger kan tyngden av en cyste føre til at eggstokken vrir seg rundt sitt eget feste til bindevevsbåndet. Da stenges blodtilførselen til eggstokken, og det fører til akutte, kraftige smerter, sykehusinnleggelse og operasjon.

Eggstokkene kan også gi opphav til ondartede svulster, også de som regel cysteformede. Fordi det enkelte ganger kan være vanskelig å være helt sikker på at en cyste er godartet, blir mange cyster fjernet for sikkerhets skyld.

Svulster i eggstokkene produserer vanligvis ikke hormoner, men det finnes også hormonproduserende svulster. De kan være både godartede og ondartede. De gir opphav til menstruasjonsforstyrrelser, men er svært sjeldne, mens menstruasjonsforstyrrelser som har andre årsaker, er svært alminnelige. Se også eggcelle.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.