Eggstokk og eggleder

Eggstokk og eggleder sett forfra. Eggstokken i grått midt i bildet.

Av /KF-arkiv ※.
Eggstokk og eggleder

Skjematisk frontalsnitt av eggstokk og eggleder.

Av /KF-arkiv ※.
Eggstokk

Skjematisk frontalsnitt gjennom eggstokken, med utsnitt av mikroskopisk struktur.

Av /KF-arkiv ※.

Eggstokkene er kvinnelige kjønnskjertler. Eggstokkene er tre til fire centimeter lange, om lag to centimeter tykke og ligger én på hver side i det lille bekken ved siden av livmoren. De er festet til brede bindevevsbånd (ligamentum latum) som går fra hver side av bekkenet, og som også livmoren og egglederne er festet til. De er ikke i direkte kontakt med verken egglederne eller livmoren, men eggledernes åpne ender munner ut like ved eggstokkene. Sammen med livmoren og egglederne danner eggstokkene det som kalles de indre kjønnsorganer hos kvinnen. I de samme brede bindevevsbåndene går blodårer og nerver til alle de indre kjønnsorganene.

Faktaboks

Etymologi
etter tysk Eierstock, sammensatt av Eier ‘egg’ og Stock ‘forråd, bestand’, etter latin ovarium
Også kjent som
ooforon, ovarium (entall), ovarier (flertall)

I eggstokken ligger eggene, som gradvis modnes og gir opphav til eggløsningen. I eggstokken dannes også de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. I tillegg dannes også hormonet inhibin, som deltar i reguleringen av eggløsningen.

Utvikling

Alle egganlegg dannes i fosterlivet, og det er flere hundre tusen av dem. Etter dannelsen går de gradvis til grunne, og denne prosessen begynner også allerede i fosterlivet. Bare de færreste egganlegg (cirka én prosent) gir opphav til en moden eggcelle. Rundt eggcellen ligger de hormonproduserende cellene – kalt granulosaceller og thecaceller.

Før puberteten skjer det ingen hormonproduksjon og ingen vekst av eggceller i eggstokkene. Ved puberteten begynner noe å skje i det området av hjernen som heter hypothalamus – det er til dels ukjent hva det er som setter denne prosessen i gang, men en type substanser som heter kisspeptiner har betydning. Hypothalamus begynner sin produksjon av et overordnet kjønnshormon: GnRH (gonadotrophin-releasing hormone), som igjen virker på hjernevedhenget, hypofysen. Der produseres to hormoner: FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon), som setter i gang prosesser i eggstokkene.

Granulosa- og thecacellene samarbeider om å lage østrogen, som fører til utvikling av de sekundære kjønnskarakteristika hos kvinner, nemlig vekst av bryster og den karakteristiske kvinnelige fettfordelingen. Granulosacellene lager også små mengder mannlige kjønnshormon, testosteron, som fører til vekst av pubesbehåring og hår i armhulene. Østrogenet fører også til vekst av eggcellene, og etter hvert til den første eggløsningen og den første menstruasjonen (menarke). Riktignok kan de første menstruasjonene ofte komme uten at det har vært noen eggløsning ennå, noe som skyldes langvarig påvirkning av østrogen på livmorslimhinnen.

I den reproduktive fasen av kvinnens liv, skjer som regel én eggløsning hver måned. Det er tilfeldig om denne skjer fra høyre eller venstre eggstokk. Hvis en av eggstokkene er blitt fjernet kirurgisk (ooforektomi), skjer det fortsatt én eggløsning hver måned fra den eggstokken som er igjen.

Skader

Under modningen og veksten av eggcellene kan det ikke sjelden utvikle seg væskefylte svulster i eggstokkene – cyster. De kan sees med ultralyd og er helt ufarlige. Som regel blir de borte av seg selv etter kortere eller lengre tid. Enkelte ganger kan slike cyster vokse, og hvis de neglisjeres, kan de bli svært store og romme flere liter væske. Hvis en slik cyste vokser, skal den fjernes kirurgisk.

Fordi eggstokkene inneholder celler som har potensial i seg til å danne all slags vev, dannes også enkelte ganger cyster som inneholder annet vev, dermoidcyster. Som regel består innholdet av hudanlegg som talg og hår, men de kan også inneholde brusk og bein og andre celletyper. Før de blir store, gir cyster ingen symptomer. Enkelte ganger kan tyngden av en cyste føre til at eggstokken vrir seg rundt sitt eget feste til bindevevsbåndet. Da stenges blodtilførselen til eggstokken, noe som fører til akutte, kraftige smerter og krever sykehusinnleggelse og operasjon.

Eggstokkene kan også gi opphav til ondartede svulster, også de som regel cysteformede. Fordi det enkelte ganger kan være vanskelig å være helt sikker på at en cyste er godartet, blir mange cyster fjernet for sikkerhets skyld.

Svulster i eggstokkene produserer vanligvis ikke hormoner, men det finnes også hormonproduserende svulster. De kan være både godartede og ondartede. Dette er en sjelden årsak til menstruasjonsforstyrrelser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg