Eksistensanalyse er en retning innen psykiatrien som betrakter mental lidelse som resultatet av et individs konfrontasjon med eksistensens grunnbetingelser. 

Et sentralt navn i eksistensanalysen er wienpsykiateren Viktor Frankl, som betraktet menneskets søken etter mening i tilværelsen som en avgjørende drivkraft bak så vel mental sunnhet som sykdom. Dersom mennesket ikke klarer å tilfredsstille sitt behov for å finne en mening i livet, foreligger en «eksistensiell frustrasjon» som kan bli et utgangspunkt for nervøse lidelser. 

Eksistensanalysen har utgangspunkt i eksistensfilosofien til Martin Heidegger, Søren Kierkegaard og Martin Buber og i Sigmund Freuds psykoanalyse. Disse to tradisjonene ble forsøkt forent tidlig på 1900-tallet av psykiatere som Otto Rank og Ludwig Binswanger.

Etter andre verdenskrig ble Viktor Frankls logoterapi den mest utbredte formen for eksistensanalyse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.