Eksos, avgass fra forbrenningsmotorer i kjøretøyer og maskiner drevet med organisk brensel (vanligvis bensin, diesel etc.). Eksos inneholder foruten vann, karbondioksid og nitrogengass, også sotpartikler og kjemiske forurensninger (karbonmonoksid (kullos), svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser, inklusive formaldehyd, kreftfremkallende stoffer m.m.).

Mange av disse kjemiske stoffene og partiklene er lokalirriterende og avgis til miljøet i mengder som avhenger av hvilket brensel som brukes, hvor fullstendig forbrenningen er, bruk av katalysator etc. Dieseleksos inneholder mer sotpartikler og kreftfremkallende stoffer enn eksos fra bensindrevne kjøretøyer med katalysator. Eksos fra biler drevet med blybensin inneholder bly i mengder som påvirker innholdet av bly i kroppen og miljøet. Overgang til blyfri bensin og katalysator har redusert et viktig forurensningsproblem.

Formaldehyd og andre aldehyder (oksidasjonsprodukter) i eksos gir en stikkende lukt og irriterer slimhinnene. Nitrogenoksid omdannes til nitrogendioksid av sollys og måles som indikator på luftforurensning med lokalirriterende effekter. Uforbrent drivstoff kan på varme dager med intenst sollys (med mye ultrafiolett stråling) føre til ozondannelse og sterkt lokalirriterende «smog» i storbyer med sterk forurensning. Helserisikoen for mennesker avhenger av egen motstandskraft. Astmatikere og personer med luftveisinfeksjoner eller alvorlig hjertesykdom, og små barn, tåler mindre enn friske, voksne personer. Se også karbonmonoksidforgiftning.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.