Eldreomsorg, de tiltak som organiseres av det offentlige eller private organisasjoner for å hjelpe eldre som på grunn av funksjonshemninger ikke klarer seg selv. Hjelpen kan strekke seg fra ambulante servicetiltak som matservering og eldresentre til hjemmehjelp, hjemmesykepleie, dagsentre og sykehjem.

Tidligere ble de eldre tatt hånd om av sin familie. Enslige som ble gamle og hjelpeløse, ble betraktet som fattiglemmer. På landet ble de satt ut på legd til den som påtok seg ansvaret for dem mot en billig penge, og i byene ble de ofte anbrakt i fattighus.

I forrige århundre begynte religiøse organisasjoner å etablere aldershjem for enslige og hjelpeløse eldre. Etter hvert innledet disse organisasjonene samarbeid med kommunene om dette arbeidet, slik at kommunene skjøt inn penger og organisasjonene stod for driften. Etter hvert tok også folkehelseorganisasjoner initiativ i samme retning.

To forhold har bidratt til at behovet for organisert eldreomsorg har steget drastisk i de siste tjue årene. Det ene er det økte antallet eldre i befolkningen. Det andre er den utvanningen av familiens omsorgsfunksjoner som har gått for seg under den moderne samfunnsutviklingen.

Moderne eldreomsorg spiller på et mangfoldig register av hjelpetiltak både i nærmiljøet og i institusjoner.

For hjemmeboende eldre har en iallfall i tettsteder utviklet eldresentre som gir eldre servicetilbud, f.eks. fotpleie, hårpleie, salg og servering av middagsmat, kurator- og rådgivningstjeneste, samt ulike aktivitets- og kurstilbud.

Mange av service- og aktivitetstilbudene utføres av frivillige, hvorav 80 % er over 67 år. I 1999, siste året hvor det ble ført nasjonal statistikk, var om lag 117 000 eldre brukere av eldresentre og 8900 arbeidet gratis ved sentrene. Av ulike grunner, mest finansielle, har noen av de tjenester som eldresentrene tidligere tilbød, blitt redusert de siste årene. Dette gjelder spesielt anledning til å foreta hjemmebesøk. Det er også riktig å si at eldresentrene fungerer ulikt i ulike deler av landet.

Mange kommuner organiserer andre tiltak for å bringe eldre ut av isolasjon og for å kompensere for deres innskrenkede bevegelsesevne. Sammen med folkehelseorganisasjoner og med økonomisk støtte fra kommunene drives egne transportsentraler for eldre og funksjonshemmede. Enkelte steder ordnes dette ved at de eldre får anledning til å bruke vanlige drosjer med visse mellomrom mot vanlig bussbillett, og kommunen betaler differansen.

To av grunnpilarene i eldreomsorgen for hjemmeboende eldre er hjemmehjelpstjenesten og hjemmesykepleietjenesten som kommunene driver. I noen kommuner kalles det hjemmetjenesten, i andre omsorgstjenesten for å gi uttrykk for at de to tjenestene er samordnet, selv om hjelpen ytes i henhold til to ulike lover, lov om sosiale tjenester (hjemmehjelpstjenesten) og kommunehelsetjenesteloven (hjemmesykepleietjenesten). Alle landets kommuner har disse to tjenestene. I 2005 var det registrert 165 000 brukere av disse tjenestene.

Per 2006 bor om lag 45 000 eldre i institusjon som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Med institusjon menes i de aller fleste tilfeller sykehjem. Noen mindre institusjoner kaller seg bokollektiv for personer med demens, men disse er også vanligvis hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Mange sykehjem driver en differensiert virksomhet med skjermede enheter for personer med demens, med avlastnings- og korttidsplasser, og med et dagsenter tilsluttet til sykehjemmet.

Per 2006 har mer enn 85 % av alle norske kommuner opprettet skjermede enheter for personer med demens, og det finnes 9300 slike plasser. Det finnes fremdeles noen få kombinerte alders- og sykehjem, men knapt noen rene aldershjem lenger. Aldershjem ble drevet i henhold til lov om sosiale tjenester. Pasientene i sykehjemmene er mye sykere og eldre enn hva de var for 20 år siden. De vanlige sykehjemmene er i økende grad blitt hjem for aldersdemente pasienter eller for pasienter uten pårørende. Gjennomsnittsalderen blant sykehjemsbeboerne er ca. 85 år. Pasienter med aldersdemens utgjør 75–80 %.

Svært mange sykehjem har organisert dagsentervirksomhet for eldre pasienter med kroniske sykdommer og funksjonssvikt som har behov for sosial stimulering. Tilbudet omfatter gratis transporttjeneste, vanligvis tre måltider og sosial stimulering. Brukerne betaler en beskjeden egenandel for maten de spiser. De fleste brukerne får tilbud om opphold i dagsenter fra én til 3–4 dager i uken. I omtrent 25 % av landets kommuner finnes dagsentre spesielt tilrettelagt for personer med demens.

Omsorgen for eldre pasienter med demens er en av de vanskeligste og viktigste oppgavene i dagens eldreomsorg. Aldersdemens medfører hjelpeløshet og stort behov for tilsyn, assistanse og fysisk hjelp. Både hjemmesykepleien og sykehjemmene må forholde seg til denne pasientgruppen på en særdeles aktiv måte. Foruten spesialtilbud i form av skjermede enheter i sykehjemmene, har mange kommuner derfor bygd opp spesielle tilbud til aldersdemente pasienter, f.eks. besøkstjeneste, dagsentre og bokollektiver.

De samlede utgifter til omsorgen for aldersdemente pasienter er beregnet til 18 milliarder kroner årlig (2006).

Det har skjedd et skifte i eldreomsorgen i Norge de siste årene. Den hjemmebaserte omsorgstjenesten har blitt prioritert, og det har vært en sterk utbygging av både hjemmesykepleie- og hjemmehjelpstjenestene i kommunene. Målsettingen har vært at flest mulig eldre skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. For å oppnå denne målsettingen har sykehjemmene som er drevet av kommunene, også bygd ut rehabiliterings- og avlastningsavdelinger samt dagsentre. Mange kommuner har bygd ut nye servicetiltak i form av omsorgsboliger. Dette er boliger som er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede eldre, og hvor det finnes servicetiltak på stedet.

1960 1980 1990 2000 2010 2025
Folkemengde i tusen, 67 år og over 329 515 606 618 616 871
I prosent av hele folkemengden 9,2 12,6 14,3 13,9 13,3 17,7
Folkemengde i tusen, 80 år og over 70 117 156 192 218 248
I prosent av alle fra 67 år og over 21 23 26 31 35 28
Prosentandel kvinner i befolkningen, 67 år og over 55 58 59 59 58 55

Foreslå endring

Kommentarer

8. februar 2011 skrev Harald Brynlund-Lima

Hei,

Hvis du er interessert i å sjekke ut en arkitektstudents svar på "eldrebølgen" i en liten by som Florø, sjekk ut bloggen http://blog.bassbanan.no eller hjemmesida http://www.bassbanan.no

I perioden mellom februar-september 2011 ble et lengre arkitektstudie utført på Florø sentrum og nye boliger for eldre.

Mvh

Harald Brynlund-Lima
Bergen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.