Fortenner

Tannemalje på fortenner

Tannemalje er et hardt, hvitt stoff som dekker tannkronen. Emalje kan ha en tykkelse på opptil 2,5 millimeter på tyggeknutene. Emalje består i hovedsak av kalsiumkarbonat og kalsiumfosfat i en spesiell krystallstruktur kalt hydroksylapatitt. Emaljen består av 96 prosent mineraler. Emalje er kroppens hardeste stoff, og skader mot denne kan ikke repareres av kroppen når emaljen først er dannet. Emaljen dannes av det ektodermale kimlaget.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk: enamel

Amelogenese

Røntgenbilde av underkjeven
Røntgenbilde av tenner og kjeve hos et barn på tolv år. Rød pil peker på avgrensingen av tannfollikkelen til tolvårsjekselen i underkjeven. Tannen er snart på vei til å bryte fram i munnen, men rota er fortsatt uferdig og kort med åpning i enden (gul pil). Tannfollikkelen ses som en mørk sone rundt hele tannkrona. Grønn pil peker på et mørkere område hvor det skal anlegges visdomstann.
Røntgenbilde av underkjeven

Amelogenese er dannelse og utvikling av tannemaljen. Tannemaljen dannes over en lang periode fram til tennenes frembrudd. De første melketennene anlegges fra andre fostermåned og bryter frem i seksmånedersalderen. De første permanente tennene, fortenner og seksårsjeksler, anlegges fra femte fostermåned og bryter fram i seksårsalderen.

Tannemalje produseres av celler som kalles ameloblaster. Disse cellene utvikler seg fra en epitelcelle. Selve prosessen hvor emalje dannes foregår i to faser: sekresjonsfase og modningsfase.

Sekresjonsfase

Ameloblastene modner og blir til større celler før sekresjonsfasen starter. I sekresjonsfasen skiller ameloblastene ut emaljematrise. Emaljematrisen har formen og tykkelsen til den ferdige tannemaljen og består av et reisverk av emaljeprismer. Emaljeprismer er tynne staver med hydroksylapatittkrystaller. I dette stadiet er emaljen myk på grunn av et høyt proteininnhold og omtrent 30 prosent mineraler.

Modningsfase

Røntgenbilde av overkjeven

Røntgenbilde av overkjeven hos et barn på tolv år. Grønn pil viser en visdomstann som ligger i kjeven. Kun deler av tannkrona er dannet. Gråfargen viser at emaljen er umoden og ikke fullt mineralisert. Emaljen på tolvårsjekselen (blå pil) har lysere farge som betyr at den er ferdig mineralisert.

Røntgenbilde av overkjeven

I modningsfasen brytes det meste av proteinet i matrisen ned og erstattes med mineraler. De nedbrutte proteinene fraktes ut gjennom ameloblastene. Mineraler utgjøres for det meste av kalsium, og disse fraktes inn i emaljen gjennom ameloblastene motsatt vei. Denne inn- og uttransporten foregår vekselvis helt til emaljen har et mineralinnhold på 96 prosent. Moden emalje består av hydroksylapatittkrystaller i velordnede emaljeprismer. Emaljen er kroppens hardeste vev.

Når mineraliseringen er ferdig, tilbakedannes (dedifferensierer) ameloblastene og legger seg som en kappe utenpå den ferdige tannkrona som en del av tannfollikkelen. Tannframbruddet starter normalt like etter at denne prosessen er ferdig, og follikkelen forsvinner når tanna bryter frem i munnen.

Vedlikehold

Når tannen bryter fram, er emaljedannelsen ferdig mens tannrota fortsetter å dannes i flere år til. Det gjenstår noe modning av emaljeoverflaten ved at det kan tas opp kalsium og fluor, men det dannes ikke ny emalje ved skader i en tann. Tenner kan ikke repareres slik som for eksempel bein etter beinbrudd. Når man spiser, vil bakterier i munnen produsere syre som gjør at kalsium felles ut av emaljen. Dette kalles demineralisering. pH stiger igjen etter at man har spist, og kalsium tas da opp igjen. Denne prosessen kalles remineralisering. Når demineraliseringen er større enn remineraliseringen, blir det karies. Hvis det er fluor til stede, vil dette tas opp i emaljen og danne fluorapatitt i tillegg til hydroksylapatitt. Fluorapatitt er mer motstandsdyktig mot syrepåvirkning, og kan derfor beskytte mot karies. Tennene må rengjøres for å holde seg friske.

Feil i amelogenesen

Tolv år gammel jente hvor emaljeutviklingen er forstyrret på grunn av komplikasjoner ved fødsel og sykdom i påfølgende uker. Emaljen er unormal (hvit og gulbrun misfarging) på deler av fortennene og på seksårsjekslene, men de andre tennene har normal emalje. Emaljeforstyrrelsen har rammet tenner som var under dannelse ved fødselen.
/Store norske leksikon.

Emaljedannelsen er styrt av mange gener. Flere av disse genene har kun betydning for utvikling av tannemaljen. Ved feil i et av disse genene, vil det kunne bli feil i emaljen og gi sykdommen amelogenesis imperfekta. Dette kan vise seg som helt eller delvis manglende emalje (hypoplasi) eller dårlig mineralisering (hypomineralisering) som gir opak emalje med dårligere bruddstyrke. Noen genfeil påvirker både tenner og andre vev i kroppen og kan gi ulike syndromer.

Skade på et tannanlegg under utvikling kan gi emaljefeil som viser seg når tannen bryter fram. Dette kan for eksempel skje ved skade på en melketann eller ved sykdom i barneårene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg