Emosjonell forstyrrelse, nyere betegnelse på nervøs lidelse hos barn hvor det ikke foreligger realitetsbrist (se autisme, psykose). Begrepet tilsvarer i innhold det eldre begrepet nevrose hos barn. Emosjonelle forstyrrelser forekommer hos omtrent 2,5 % av barne- og ungdomsbefolkningen i småbyer og på landsbygda. Hyppigheten er noe større i byer. Ungdom har emosjonelle forstyrrelser noe oftere enn barn.

Årsaken er oftest spenninger, konflikter og vanskeligheter i barnets hjem, men sosiale forhold (bosituasjon, skole, økonomi) og biologiske forhold (arvelig disposisjon, lettere nevrologiske funksjonsforstyrrelser) kan også ha betydning.

Emosjonelle forstyrrelser inndeles i undergrupper ut fra de(t) mest fremtredende symptom(ene). Eksempler er separasjonsangst, fobi, stemningslidelser (depresjoner), dissosiative lidelser og tilpasningsforstyrrelser.

Familieterapi vil ofte hjelpe mange, men individuell behandling (atferdsterapi, sjeldnere psykoterapi) kan også være effektivt. Legemidler brukes relativt lite i behandling av barn med emosjonelle forstyrrelser. Resultatet av behandlingen er ofte godt.

Prognosen for emosjonelle forstyrrelser hos barn er god. To tredeler blir helt kvitt sine plager i løpet av oppveksten.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.