eosinofil lungebetennelse

Akutt eosinofil lungebetennelse er sjelden. Den gir symptomer og sykdomstegn som hoste, tung pust, feber og nattesvette. Tilstanden utvikler seg i løpet av dager til få uker og kan gi alvorlig respirasjonssvikt med behov for respiratorbehandling.

Årsaken til sykdommen er ikke klarlagt, men enkelte mener betennelsen kan være en overfølsomhetsreaksjon på ukjente, inhalerte stoffer i omgivelsene.

Tilstanden behandles med glukokortikoider, kortisonlignende stoffer.

Kronisk eosinofil lungebetennelse er også en sjelden sykdom, men forekommer oftere enn den akutte formen. Sykdommen utvikler seg gjerne i løpet av én til fire måneder med økende tung pust. Mange pasienter har astmasymptomer før de utvikler hoste, feber, nattesvette og vekttap.

På røntgenbilde av lungene ser man diffuse fortetninger i begge lunger ut mot brysthinnen, og ved bronkoskopi finner man et betydelig økt antall eosinofile blodceller. Det er viktig å undersøke om pasienten bruker legemidler som kan forårsake opphopning av eosinofile granulocytter i lungene, som for eksempel betennelsesdempende legemidler (ikke-steroide antiinflammatoriske midler) og enkelte typer antibiotika (nitrofurantoin, sulfa-preparater), eller om pasienten kan ha innvollsorm.

Dersom tilstanden ikke skyldes en årsak som kan elimineres, startes behandling med glukokortikoider. Dette gir oftest rask symptomlindring med tilbakegang av lungefortetningene. Behandlingsvarigheten varierer, men mange kan avslutte behandlingen i løpet av et halvt til to år. Tilbakefall forekommer. Behandlingen er like effektiv ved tilbakefall som ved det primære sykdomsutbruddet.

• lungebetennelse
• hypersensitivitetspneumonitt
• bronkial hyperreaktivitet
• astma