Epifyse er endestykket på en rørknokkel, avgrenset fra midtstykket eller skaftet (diafysen) av en bruskskive, også kalt epifyseskive. Epifyseskiven er til stede så lenge beindannelsen, det vil si veksten og utviklingen av knokkelen, foregår.
De fleste av kroppens knokler dannes i fosterlivet, omtrent fra åttende uke, på grunnlag av et bruskskjelett. Ved at blodkar med beindannende celler vokser inn i brusken, dannes det like etter fødselen beinkjerner i leddområdene. Dette gir grunnlag for endochondral ossifikasjon, det vil si at brusken forbeines innenfra. Disse kjernene vokser gradvis (interstitiell vekst) og fortrenger brusken, med unntak av det ytterste laget, som forblir leddbrusk resten av livet. I overflaten har den ferdig utviklede epifysen et tynt lag kompakt bein utenpå (substantia compacta), mens det indre består av svampet eller spongiøst bein (substantia spongiosa), samt rød beinmarg.
Epifysen vokser fast til diafysen når bruskskiven forbeiner i 16–20-årsalderen. Ved skader hos barn og unge, hvor epifyseskiven ennå ikke er forbeinet, kan epifysen rives løs. Dette kalles epifysiolyse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.