Feltskjær, gammel betegnelse på person som i krig behandlet sårskader og som foretok kirurgiske inngrep. Nevnes første gang i Norge under Hannibalfeiden omkring 1645, men vi vet at det fra de tidligste tider har vært legekyndige folk knyttet til hæren (f.eks. legekonen under slaget på Stiklestad 1030). De fantes i alle europeiske land, spesielt i Tyskland, som en følge av at Kirken gjennom konsilet i Tours 1163 hadde forbudt legene å befatte seg med kirurgi. I fredstid var en feltskjær samtidig barberer og tilhørte ofte barberlauget. Utdannelsen var tilsvarende, med læretid hos en mester. Feltskjærene hadde lav sosial status, og da de ikke hadde studert ved noe universitet, ble de ikke sjelden foraktet av legene. Etter opprettelsen av Universitetet i Christiania 1811 kom kirurgi til å inngå som en del av utdannelsen i medisin, og det gamle feltkirurgyrket døde langsomt ut med de siste utøverne av faget.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.