Feltskjær er en gammel betegnelse på person som i krig behandlet sårskader og som foretok kirurgiske inngrep.

Feltskjærer nevnes første gang i Norge under Hannibalfeiden omkring 1645, men vi vet at det fra de tidligste tider har vært legekyndige folk knyttet til hæren (for eksempel legekonen under slaget på Stiklestad i 1030). De fantes i alle europeiske land, spesielt i Tyskland, som en følge av at Kirken gjennom konsilet i Tours i 1163 hadde forbudt legene å befatte seg med kirurgi. I fredstid var en feltskjær samtidig barberer og tilhørte ofte barberlauget. Utdannelsen var tilsvarende, med læretid hos en mester. Feltskjærene hadde lav sosial status, og da de ikke hadde studert ved noe universitet, ble de ikke sjelden foraktet av legene.

Etter opprettelsen av Universitetet i Christiania i 1811 kom kirurgi til å inngå som en del av utdannelsen i medisin, og det gamle feltkirurgyrket døde langsomt ut med de siste utøverne av faget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.