fluesopp

Typisk for alle fluesopper er rent hvite skiver som er frie fra stilken, hvite sporer, ring eller mansjett i øvre del av stilken (unntatt hos de ringløse kamfluesoppene) og en slire eller skjellkranser ved stilkbasis.

Ringen eller mansjetten er dannet av et indre hylle, velum partiale, som dekker skivene på de unge soppene. Sliren, volva, og skjellkransene er rester av et ytre hylle, velum universale, som helt innhyller de unge soppene og som også gjenfinnes som hvite hudlapper på hatten hos mange arter.

Fluesopp kan lett forveksles med sjampinjonger med ring, men til forskjell fra fluesopp mangler de velum universale, altså slire, skjellkranser og hudlapper. Modne sjampinjonger har dessuten mørkt brune skiver, og allerede unge sopper har tydelig rosa skjær i skivene til forskjell fra fluesoppenes rent hvite.

Unge eksemplarer av den dødelig giftige hvit fluesopp kan også lett forveksles med unge røyksopper, som spises av mange. Som antydet i artsnavnene varierer hattfargen sterkt hos de forskjellige artene.

Det er registrert 25 arter i Norge, som har fått norsk navn. Antallet arter vil variere noe med hvorvidt man tolker artsbegrepet, altså hva som regnes som en varietet, underart eller art.

Noen av artene er:

• rød fluesopp, Amanita muscaria
• brun fluesopp, A. regalis eller A. muscaria variant regalis
• hvit fluesopp, A. virosa
• grønn fluesopp, A. phalloides
• kamfluesoppper (som mangler ring og har tydelig kamfuret hattkant)
• grå kamfluesopp, A. vaginata
• brun kamfluesopp, A. fulva
• rødnende fluesopp, A. rubescens

Opprinnelsen til navnet fluesopp, som gjenfinnes i mange europeiske språk, for eksempel engelsk fly agaric, fransk tue-mouche, er omstridt. Fluesopp har ifølge gamle opptegnelser vært brukt som gift mot fluer, men eksperimenter har gitt motstridende resultater om effekten.

Rød fluesopp har vært et ettertraktet og skattet rusmiddel i enkelte tidligere kulturer, særlig i det nordøstlige Asia. Spekulasjoner om at de norske berserkene benyttet rød fluesopp som stimulans er ikke bekreftet og baserer seg på feiltolkning av sagaene.

Noen hevder at udødelighetsdrikken soma i vedakulturen i India ble laget av rød fluesopp, men også her mangler bekreftelse.

Mange fluesopper er giftige; grønn fluesopp og hvit fluesopp er dødelige! Symptomene på forgiftning inntreffer her først etter 8–10 timer (unntaksvis så tidlig som 4 timer eller så sent som 24–48 timer), og da er øyeblikkelig legehjelp påkrevd om ikke varige skader i lever og nyrer, eller død skal inntreffe.

Giftvirkningen skyldes syklopeptider, såkalte amatoksiner og phallotoksiner, hvorav α- og β-amanitin, som angriper i cellekjernene og forstyrrer RNA-syntesen, er farligst. Leverskadene gir seg til kjenne etter 2–3 dager, nyreskadene etter 4–7 dager. Dødsfall kan komme så sent som en uke etter inntaket, men organfunksjonen kan også normaliseres etter 1–3 uker.

Det finnes ingen motgifter mot amatoksinforgiftning. Behandlingen består i magetømming, inntak av aktivt kull og tilførsel av væske for å minske sjansen for uttørring. Hvis giften er gått over i blodbanen kan blodet eventuelt renses ved hemoperfusjon. Da passerer blodet gjennom en kolonne med adsorpsjonsegenskaper (molekylær adhesjon) som har som mål å fjerne spesifikke toksiske substanser fra pasientens blod.

Panterfluesopp, A. pantherina, og rød fluesopp er mindre giftige, men dødsfall kan inntreffe hos barn og svekkede personer. Giftene er vesentlig nervegifter, til dels med hallusinogene virkninger. Andre forgiftningssymptomer er mage-tarmbesvær (kvalme, diaré og oppkast). Forgiftningssymptomene inntreffer her raskt, oftest etter ½–2 timer. Giften muskarin, som første gang ble isolert fra rød fluesopp, finnes bare i ubetydelige mengder her. Hovedgiftene er de atropinlignende, psykoaktive stoffene ibotensyre, muskimol og muskazon. Forgiftning av disse fluesoppartene behandles med tømming av magesekken, tilførsel av aktivt kull og forbindelser som hindrer virkningen av nervegiftene.

Arter som gul fluesopp, A. citrina, og grå fluesopp, A. spissa, er i nyere tid påvist ikke giftige, men skal ikke brukes til mat. Arter av kamfluesopper er gode matsopper i stekt tilstand, men giftige som rå. Spiselig er også rødnende fluesopp, men ikke som rå. Å skille matfluesoppene fra de giftige krever noe ekspertise.

• sopp
• giftige sopper

• Artsdatabankens navnetre: fluesopper