Skalle av et nyfødt barn, sett ovenfra.

Fontanell av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Fontanell, mykt, litt forsenket område i midtlinjen på spedbarnets skalleoverflate hvor forbeningen ikke er avsluttet.

Hjerneskallen er sammensatt av flere flate knokler. Hvor disse støter sammen og forbindes til hverandre, finner vi hos større barn og voksne skallesømmene eller suturene. Hos spedbarn er skallebena ikke så skarpt avgrenset. De har runde hjørner, og de forbindes bare ved en bindevevsmembran. Herfra skjer veksten av skallen ved at det dannes nytt ben. Hvor tre eller flere skalleben støter sammen, danner denne membranen et større parti, fontanellen.

På spedbarn er særlig to fontaneller følbare på skalleoverflaten. Den fremre, store fontanellen (fonticulus anterior) er firkantet og dannes mellom de to pannebena og de to issebena, hvor senere krans- og pilsømmen møtes. Den forbener («lukker seg») som regel i 2–3-årsalderen, samtidig med at de to pannebena vokser sammen til ett ben.

Den bakre, lille fontanellen (fonticulus posterior) er trekantet og dannes mellom bakhodebenet og de to issebena, hvor senere bakhode- og pilsømmen møtes. Den er gjerne det første som kan føles på barnets hode ved normal bakhodefødsel, og den forbener gjerne allerede i løpet av første leveår. Også på sidene av skallen finnes det et par små fontaneller, som vanskelig kan føles.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.