Fosfor, grunnstoff som forekommer i tre hovedformer: gult (også kalt hvitt), rødt og svart fosfor. Det finnes i grunnstoffenes periodiske system i gruppen som også består av nitrogen, arsen, antimon og vismut. Gult fosfor er et voksaktig stoff som reagerer med oksygenet i luften ved alminnelig temperatur og danner et oksid. Ved oksideringen utvikles varme, og ved en temperatur på 60 °C selvantennes fosforet. Det må derfor oppbevares uten tilgang på luft, f.eks. i vann. Ved oksideringen utsendes det også et svakt lys, som er synlig i mørke. Fenomenet kalles luminescens. I nærvær av vann dannes fosforsyre. De viktigste fosforforbindelsene er salter av den.

Gult fosfor er meget giftig. På huden kan det fremkalle meget smertefulle sår som er vanskelige å behandle. Rødt fosfor dannes av gult fosfor ved oppvarming til ca. 250 °C. Det er ikke giftig og antennes først ved ca. 430 °C. Endelig dannes svart fosfor av gult ved oppvarming under høyt trykk. Det er ikke giftig og meget lite reaksjonsdyktig. Fosfors kjemiske symbol er P, og det har atomvekt 30,97.

Fosfor er et livsviktig stoff. Salter av fosforsyre (fosfater) finnes i organismen dels som uorganiske salter (kalsium- og magnesiumfosfat, særlig i knoklene), dels som bestanddel av tallrike organiske forbindelser, bl.a. nukleotider. Nukleotider spiller en grunnleggende rolle i alle levende organismer. Cellekjernens DNA-molekyler, som bærer arveanleggene og styrer alle cellens funksjoner, er bygd opp av nukleotider. Andre nukleotider fungerer som koenzymer, «forenzymer». Det viktigste er adenosintrifosfat, som inngår i nesten alle cellens prosesser som leverandør av kjemisk energi (se energi).

Et voksent menneske inneholder ca. 700 g fosfor (som fosfater). Ca. 80 % av dette finnes i skjelettet, men det finnes også i nervevev, hår, tenner og i organismen for øvrig. Fosfat finnes også i urin. Det daglige behovet er ca. 1,4 g hos unge i alderen 12–18 år og ca. 0,8 g hos voksne (med et tillegg på ca. 0,5 g for gravide og diegivende kvinner). Fosfor tilføres med melk og melkeprodukter (ost), eggeplomme, fisk, lever, kjøtt, nøtter og poteter.

Fosforforgiftning er nå en sjelden forgiftning, men var tidligere vanlig fordi gult fosfor ble brukt til fyrstikker og til rottegift. Doser på 100 mg kunne fremkalle dødelig forgiftning. Brannbomber inneholder også fosfor. Ved inntak gjennom munnen oppstår det en akutt forgiftning med kvalme, brennende magesmerter og oppkast. I typiske tilfeller følger det noen dager med symptomfrihet, og deretter utvikles symptomer på en alvorlig leverskade. Ved kronisk forgiftning er hovedsymptomene magesmerter, blødninger og knokkelbetennelse som særlig angriper underkjeven.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.