Fotokjemisk behandling av kreft ved at et kjemisk stoff tas opp i svulsten og blir giftig for kreftcellene ved sterk belysning.

Behandlingen bygger på prinsippet om at enkelte kjemiske forbindelser kombinerer følgende evner: De tas lettere opp i kreftsvulster enn i normalt vev, de danner sterkt reaktive og giftige forbindelser når de absorberer lysenergi, og de blir da selvlysende og viser utbredelsen av svulsten. Årsaken til at stoffene lettere bindes i kreftsvulster, skyldes bl.a. at miljøet i svulstene ofte er noe surere enn i normalvev, og at lymfedrenasjen fra svulstvev er mindre effektiv.

Det er særlig fotofrin, et porfyrinderivat, som anvendes for fotosensibilisering av kreftsvulster. De aktuelle kjemiske stoffer kan enten legges på som salve ved hudkreft, pensles på i bronkier eller spiserør, instilleres i urinblære, eller gis intravenøst. Det benyttes enten laserlys av egnet bølgelengde og energi, eller sterke lamper med vanlig lys.

Det Norske Radiumhospital ligger godt fremme internasjonalt med forskning omkring fotodynamisk behandling, særlig ved overflatiske basalcellekarsinomer i hud. Ved andre kreftlokalisasjoner, som overflatiske svulster i spiserør, bronkier og urinblære, må fotodynamisk terapi enda regnes som eksperimentell behandling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.