Den genetiske koden forklarer hvordan de fire nitrogenbasene i DNA (adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og thymin (T)) gir informasjon om hvordan rekkefølgen av aminosyrene i proteinene skal være. En bokstavkode på tre bokstaver, som hver representerer basene A, C, G eller T, spesifiserer en bestemt aminosyre. AGG er f.eks. koden for aminosyren arginin, mens CGA er koden for aminosyren alanin. Disse trebokstavkodene overføres til mRNA, som igjen bestemmer rekkefølgen av aminosyrer i det tilhørende protein. Thymin (T) finnes ikke i RNA, men er erstattet av uracil (U). En slik baset triplett kalles et kodon. Det finnes 64 (43) kodoner. Tre av disse (UGA, UAA, UAG) koder for stopp i forlengelsen av proteinet (stopp-kodon). Hver enkelt av de 61 resterende koder for kun én av de 20 aminosyrer. Dette innebærer at det for noen aminosyrer finnes flere enn ett kodon. Rekkefølgen av kodoner bestemmer altså rekkefølgen av aminosyrene i det proteinet som genet koder for.

Det er aminosyrerekkefølgen i proteinet som bestemmer proteinets struktur og funksjon. Hvis det oppstår en feil på DNA som forandrer et kodon, blir proteinet også endret. Forandringen kan ødelegge proteinets funksjon totalt. Feil i et kodon kan dermed gi opphav til alvorlig arvelig sykdom.

Den genetiske koden er med få unntak universell. Det vil si at alle levende organismer benytter den samme koden for å bestemme proteinstrukturen. Se også DNA, proteinsyntese.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.