I ryggmargen og i deler av hjernen fungerer glysin som et hemmende signalstoff (nevrotransmitter). Hemmende nerveceller skiller ut glysin som så binder seg til reseptorer i cellemembranen på andre nerveceller. I ryggmargen og hjernestammen er glysinreseptorene viktige for å hemme nervecellene som aktiverer muskler (motonevronene).
Strykninforgiftning fører til at disse nervecellene ikke blir hemmet på normal måte, slik at de blir overaktivert. Resultatet er kraftig og ukontrollerbar muskelsammentrekning.
Utenfor nervecellene er konsentrasjonen av natrium- og klor-ioner høy, mens den er lav inni cellene. Natriumioner er positivt ladet, mens klorioner er negativt ladet. Konsentrasjonen av ionene på innsiden og utsiden av cellemembranen gjør at utsiden er positiv i forhold til innsiden. Dette kalles hvilemembranpotensialet.
For å aktivere en nervecelle må det åpne seg kanaler for natriumioner slik at natriumioner strømmer inn i cellen. Da endres membranpotensialet, slik at utsiden blir mindre positiv og innsiden mer positiv. Dette kalles en depolarisering. Om det derimot åpner seg kanaler for klorioner, strømmer disse negativt ladete ionene inn i cellen og utsiden blir mer positiv i forhold til den nå mer negative innsiden. Dette kalles en hyperpolarisering. Dermed skal det mer til for å aktivere nervecellen, som nå er blitt hemmet. Fordi glysin åpner kanaler for klorioner, er den et hemmende signalstoff, en inhibitorisk nevrotransmitter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.