Guanin er en nitrogenbase som inngår i nukleotidene som bygger nukleinsyrene RNA og DNA. Guanin er en purin, i likhet med adenin, og består av to ringer av karbon- og nitrogenatomer.
Kjemisk formel for guanin er C5H3N4O·NH2 og systematisk navn er 2-amino-6-hydroksypurin.
Nukleotid består av en fosfatgruppe (P), et sukkermolekyl (S) og en nitrogenbase (A). Dette bildet illustrer nukleotidet adenin.
Nukleinsyrene DNA og RNA er bygget opp av nukleotider, som består av tre deler: en nitrogenbase, et sukkermolekyl og en fosfatgruppe. Disse tre komponentene kalles et nukleotid, og flere nukleotider koblet sammen til en lang kjede. RNA består kun av en tråd nukleotider, mens DNA består av to tråder som er tvunnet til en dobbeltheliks.
Nitrogenbasene og sukkermolekylet skiller DNA og RNA fra hverandre. DNA består av nitrogenbasene adenin (forkortes som A), cytosin (C), tymin (T) og guanin (G) og sukkermolekylet deoksyribose. I RNA er nitrogenbasen tymin byttet ut med uracil (U) og sukkermolekylet er ribose.
Nitrogenbasene bindes sammen to og to av hydrogenbindinger, og de bindes alltid sammen i parene adenin–tymin eller cytosin–guanin. I RNA er tymin byttet ut med uracil, som alltid bindes sammen med adenin.
Nitrogenbasene deles inn i puriner og pyrimidiner. Purinene er adenin (forkortes som A) og guanin (G). Pyrimidinene ercytosin (C), tymin(T) og uracil (U). Pyrimidiner består av en karbonring med seks ledd, hvor to av leddene er nitrogenatomer (derav navnet nitrogenbaser). Purinene består av to ringer. Den ene ringen er lik karbonringen i pyrimidin, og den andre er en karbonring med fem ledd, hvor to av leddene er nitrogenatomer (kalles for imidazolring).
Et nukleosid består kun av et sukkermolekyl og en nitrogenbase, og har ikke en fosfatgruppe bundet til seg. Man kan derfor si at et nukleotid er et nukleosid med en fosfatgruppe. Guanin bundet til sukkermolekylet ribose kalles for guanosin, og bundet til deoxyribose kalles for deoxyguanosin.
Nukleosidet guanosin, hvor guanin er bundet til ribose, spiller en sentral rolle i flere kjemiske prosesser i cellen, som blant annet som energitransportører og som signalmolekyler. Guanosin kan danne bindinger med ett, to eller tre fosfatgrupper og danner henholdsvis forbindelsene guanosinmonofosfat (GMP), guanosindifosfat (GDP) og guanosintrifosfat (GTP).
Guanin fremstilles gjerne ved hydrolyse av nukleinsyrer. Viktige råstoffer er blant annet guano, sukkerbeter, gjær og fiskeskjell. Guanin danner salter både med syrer og baser. Krystalliserer ofte i tynne plater som gir en glinsende refleksjon og er årsaken til glansen i fiskeskjell. Guanin anvendes på grunn av denne egenskapen i kosmetikken (for eksempel i visse typer neglelakk), i fremstillingen av kunstige perler og inkorporeres i plast for å gi spesielle effekter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.