Hæl, den bakerste del av foten. Hælens skjelett, hælbenet (calcaneus), er fotens største knokkel. Den hører til fotrotsknoklene; kun dens bakre kant berører underlaget. Denne delen dannes separat, og vokser ikke fast til resten av hælbenet før omkring 10–12-årsalderen. Den fremre delen danner leddforbindelse med terningbenet (os cuboideum), mens oversiden har leddforbindelse med vristbenet (talus). Vristbenet hviler delvis på en utstikkende «hylle» (sustentaculum tali) på innsiden av hælbenet. Hælbenets form er en medvirkende faktor til fothvelvingen, sammen med stramme, langsgående bånd under foten. Til knokkelens bakflate fester akillessenen seg. Hælen kommer dermed til å virke som en vektarm ved bevegelser i ankelleddet. Mellom senen og knokkelen ligger det en liten slimpose. Forbindelsen mellom hælbenet og de tilliggende knoklene er forsterket gjennom stramme bindevevsbånd. På innsiden (mellom hælbenet og skinnebenet) er båndene tette og kraftige, mens de på utsiden (mellom hælbenet og leggbenet) er færre og spinklere. Vrikking av ankelen skjer derfor lettest på utsiden. Langs utsiden passerer sener fra musklene på utsiden av leggen, som får foten til å dreie utover. Langs innsiden passerer sener fra musklene på baksiden av leggen, som bøyer tærne og presser foten ned og innover. Her går også en stor arterie (arteria tibialis posterior) til undersiden av foten; man kan føle pulsen ved å presse fingeren mot innsiden av hælen. Huden under hælbenet er særlig tykk, ofte opptil 1 cm.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.