Hørselshemming er nedsettelse av hørselen fra ganske lette, kanskje forbigående nedsettelser til fullstendig døvhet, anacusis. Hørselshemning forekommer meget hyppig og i alle aldrer, men øker med årene. Hørselshemning kan være medfødt på grunn av arv, skader i fosterlivet eller skader ved fødselen, eller den kan være ervervet på grunn av sykdom i øregangen, mellomøret eller det indre øre, hørselsnerven med hjernens hørebaner. Den kan også skyldes økende alder, såkalt alderstunghørthet eller presbyakusis, eller skader, som for eksempel ved larmpåvirkning eller hodeskader.
Man skiller mellom to hovedtyper hørselshemming:
- mekanisk eller ledningstype, hvor årsaken sitter i den mekaniske delen av øret, det vil si øregangen eller mellomøret
- persepsjonstype eller nevrogen type, hvor årsaken sitter i den nervøse del av høreorganet, det vil si det indre øret, hørenerven eller hørebanene i hjernen
Omlag 80 prosent av alle med hørselshemming har persepsjonstypen.
Hørselshemning av mer uttalt grad er et meget betydelig sosialt handikap og ofte en psykisk påkjenning. Behandling av lettere hørselshemning hos barn, særlig i skolealderen, er av stor betydning, likeså forebyggende arbeid. Larmskade av hørselen kan forekomme for eksempel i industrien eller ved skyting i militæret eller jakt, ved bruk av motorsag, i diskotek og så videre. En del hørselsnedsettelser, som for eksempel otosklerose, kan bedres ved operative inngrep. Ganske mange kan hjelpes ved bruk av høreapparat.
Kommentarer (2)
skrev Nina Sellæg
svarte Georg Kjøll
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.