Den øvre grense for permanent bosetning ser ut til å være cirka 5300 moh (Chile). Mennesker som blir født og vokser opp i jordens høyfjellsområder, 2500–4500 moh, undergår ikke fullt ut de forandringer i hjerte og kretsløp som skjer etter fødselen hos mennesker i lavlandsområder. Høyt trykk i lungekretsløpet med økt belastning på høyre hjertehalvdel er vanlig. Også et høyt antall røde blodceller kan være uheldig fordi blodet blir tykt og seigtflytende.
Fosteret opptar oksygen fra morens blod ved hjelp av placenta (morkaken, etterbyrden). Dette gir et oksygen-partialtrykk i fosterets blod som svarer omtrent til det vi får på toppen av Mont Blanc. Etter fødselen, når barnet har begynt å puste med sine lunger, stiger oksygentrykket. Dette utløser en serie forandringer i kretsløpet med blant annet lukning av ductus arteriosus botalli, blodåren som går fra lungearterien til den store livpulsåren (aorta), og lukning av åpningen mellom høyre og venstre forkammer. Ved fødsler i store høyder vil oksygentrykkstigningen hos barnet bli mindre, og de viktigste kretsløpforandringer kan utebli, helt eller delvis. For eksempel vil forekomsten av åpenstående ductus arteriosus botalli hos barn øke jo høyere fødestedet befinner seg.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.