Cannabis sativa

Cannabis sativa, hamp. Foto fra: Kristrup, Randers, Danmark

Cannabis sativa

Cannabis sativa, hamp. Foto fra: Kristrup, Randers, Danmark

Global produksjon av hamp, 1961-2021

1961 299919
1962 304529
1963 310762
1964 338596
1965 340821
1966 368373
1967 348334
1968 300486
1969 294691
1970 280278
1971 282269
1972 271467
1973 266777
1974 260460
1975 236234
1976 238046
1977 233658
1978 215318
1979 207200
1980 186443
1981 149097
1982 133972
1983 145636
1984 152906
1985 157157
1986 155630
1987 167516
1988 152049
1989 107874
1990 83997
1991 87285.8
1992 104300.6
1993 107865
1994 94216.5
1995 93431.1
1996 104264.1
1997 148692.29
1998 132032.33
1999 134818.03
2000 112931.12
2001 103724.74
2002 135057.31
2003 141282.01
2004 126646.4
2005 141277.79
2006 172185.68
2007 152873.07
2008 127562.15
2009 135656.54
2010 98124.96
2011 96589.05
2012 145505.1
2013 128065.45
2014 162185.61
2015 136295.39
2016 208996.34
2017 305660.12
2018 286399.17
2019 246418.58
2020 251062.17
2021 287318.37
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av hampfrø, 1961-2021

1961 79746
1962 83635
1963 90438
1964 95010
1965 101702
1966 103713
1967 102612
1968 96503
1969 88555
1970 80448
1971 78856
1972 74696
1973 82970
1974 91479
1975 86713
1976 83912
1977 79369
1978 76975
1979 80711
1980 64741
1981 75218
1982 73560
1983 58081
1984 59686
1985 56418
1986 92254
1987 81063
1988 76361
1989 43389
1990 35321
1991 9483.53
1992 8983.88
1993 6641.84
1994 4664.82
1995 6413.62
1996 4705.1
1997 4311.2
1998 4085.03
1999 4822.31
2000 6379.09
2001 5063.35
2002 3962.81
2003 3692.59
2004 3466.74
2005 3692.93
2006 3417.1
2007 3419.95
2008 3604.1
2009 3024.53
2010 2842.23
2011 2839.1
2012 2893.38
2013 3002.44
2014 2947.06
2015 2717.86
2016 3013.75
2017 3517.4
2018 4424.36
2019 5218.44
2020 5446.47
2021 5566.02
Kilde: FAOSTAT

Hamp er en ettårig art i hampefamilien. Fibre fra planten har mange bruksområder. Rusmiddelet cannabis utvinnes fra egne varianter av plantearten.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt hampr, fra gresk κάνναβις (kánnabis) via urgermansk hanapiz

Også kjent som
Cannabis sativa
Vitenskapelig navn
Cannabis sativa
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
287 300 tonn (2021)

Den blir 2–3 meter høy og har håndkoblede blad med 5–7 småblad. Hamp er særbu, og det er hannplanten som gir den beste hampen, fordi den har finere bastfibre enn hunnplanten.

Hamp brukes i enkelte sammenhenger som betegnelse for andre fibre enn de fra Cannabis sativa, for eksempel indisk hamp, Apocynum cannabinum, manilahamp, Musa textilis, mauritiushamp, Furcraea foetida, gambohamp, Hibiscus cannabinus, sisalhamp, Agave sisalana, queenslandhamp, Sida retusa og bengalsk hamp. Disse er ikke beslektet med hamp som plante, men fibrene kan brukes til samme type produkter. Denne bruken av ordet stammer trolig fra at hamp var en mer innarbeidet betegnelse som så er tatt i bruk til andre plantefibre med lignende egenskaper.

Egenskaper

Hamp er bastfibre som ligner nesle, lin og jute, men er noe grovere og lengre enn lin og sterkere enn jute. Den råtner svært langsomt. Den er svært motstandsdyktig mot vann, men vanskelig å bleke. Hamp er en naturfiber og som andre plantefibre en cellulose. Fiberen er blank og sterk, men ikke elastisk. Den brenner lett, og lukter som andre cellulosefibre brent papir.

Produksjon og bruk

Bastfibre fra stengelen til hamp (cannabis sativa) brukes til tekstilfibre. Nå dyrkes den mest i det sørøstlige Europa, i Italia og Japan. Forkortelsen for tekstiler i hamp er HA. Høsting og behandling frem til spinning har likhetstrekk med lin, men fordi hamp er kraftigere og lengre brukes ofte større og mer robuste maskiner. Den fineste hampen kommer fra Italia, Frankrike og Belgia. Av hamp blir det bearbeidet lange og korte fibre.

Det finnes to hovedgrupper hamp, den ene brukes til tekstiler, den andre (også kalt cannabis) brukes til mange ulike formål, inkludert som et narkotisk stoff. Dette påvirker lovgivning og dermed mulighet til å anvende planten til tekstile formål. I en del land er dyrking av hamp forbudt på grunn av plantens nære slektskap med planter som kan brukes i produksjon av narkotiske stoffer. Dyrking av planter til fremstilling av narkotika er forbudt i Norge.

De viktigste produktene av hamp er tauverk, seilduk, og teppebunner, men også strie, presenning og lignende har vært produsert. I 2019 var det en estimert global produksjon på cirka 60 657 tonn som gikk til ulike produkter innen tau, hjemmetekstiler og klær. Hamp kan også brukes i kompositter.

Frø fra hamp har mange ulike anvendelser hvorav hampolje er den viktigste. Presseresten, som kalles hampefrøkaker, brukes til kraftfôr.

Historie

Hamp stammer trolig fra Asia og har vært en viktig kulturplante blant annet til tekstiler siden oldtiden. Den er kjent fra Kina fra det tredje årtusen fvt. Derfra spredte dyrkningen seg til India. I Europa er dyrking kjent fra år 0.

De historisk viktigste produksjonsområdene har vært Italia og Russland. Verdensproduksjonen var kraftig stigende etter 1700, fordi det var behov for store mengder til utrustning av seilskip med tauverk og andre tekstiler. På norsk har vi fortsatt betegnelsen kanvas, som en arv fra denne tiden da seilduk ofte var laget av hamp (cannabis).

I Norge har hamp trolig vært dyrket siden vikingtida, det ble blant annet funnet hampefrø i Osebergfunnet. Det er vanskelig å skille ulike bastfibre fra hverandre i arkeologiske funn, og det er dermed ofte ikke sikkert hva som er lin, hamp eller nesle.

Bruken av hamp avtok raskt på 1900-tallet fordi seilskutene ble erstattet av motordrevne fartøyer, og fordi kunstfibrene overtok i produksjonen av både rep og seil.

Etter 1945 har produksjonen vært avtagende. De senere tiårene har det vært en økt interesse for hamp parallelt med en økt interesse for klær og miljø. Den til dels overdrevne oppmerksomhet mot bomulls vannforbruk har bidratt til interesse for planter som i mindre grad er avhengig av vanning. Hamp har den fordel at den kan dyrkes i kjøligere områder.

Miljøproblemer

Hamp er som andre plantefibre biologisk nedbrytbar og fornybar. Planten har god motstand mot ugress og skadedyr slik at lite eller ingen plantevernmidler er nødvendig. Planten kan dyrkes uten vanning.

Under røytingsprosessen i videreforedlingen av fibre kan det inngå en del vann. En fordel med hamp er at den, som nesle, kan dyrkes i mange land og dermed bidra til lokal produksjon av plantefibre for tekstiler. Hamp og andre naturfibre kan potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar med.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Grimstad Klepp, Ingun og Tobiasson, Tone Skårdal (2020): Lettkledd – Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
  • Søm: materialkunnskap. (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as
  • Morton W. E. og Hearle J. W. S. (2008): Physical Properties of textile fibres Manchester: The Textile Insitute

Eksterne lenker

Faktaboks

hamp
Cannabis sativa
Artsdatabanken-ID
103197
GBIF-ID
5361880

Kommentarer (2)

skrev Marte Torsetnes

Hei, det virker å være mye forvirring rundt bruken av navnene hamp og cannabis og om det betyr planten cannabis sativa eller betyr et rusmiddel. Og rent vitenskapelig er cannabis det latinske navnet på planten, og ikke navnet på rusmiddelet( det er THC). Det er ikke bare denne artikkelen som er upresis, men også en om hamp og en om cannabis i Store medisinske leksikon. Så jeg leste derfor om hamp på britannica.com: https://www.britannica.com/plant/hemp Artikkelen i SNL bør vel ligne den i britannica på dette området? Hadde vært fint om Hamp/Industriell hamp ble definert som plante til fiberproduksjon og ikke som narkotika. Hamp er dessuten dyrket i Norge i flere hundre år, og ikke forsøksvis, slik det står her. Det er en norsk kulturplante.
Vennlig hilsen Marte Torsetnes

svarte Jostein Riiser Kristiansen

Hei, Marte!

Takk for kommentar til denne artikkelen. Det står allerede i artikkelen at cannabis er latinsk navn på planten. Når det gjelder de andre kommentarene dine, for eksempel historikk i Norge og hvordan planten ble brukt, trenger vi en fagansvarlig til å gå gjennom dette. For tiden mangler vi dessverre fagansvarlig for denne artikklelen, men jeg håper vi får det på plass innen ikke altfor lang tid slik at du kan få et bedre svar og at artikkelen eventuelt kan oppdateres.

Vennlig hilsen
Jostein Riiser Kristiansen i leksikonredaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg