Cannabis sativa
Cannabis sativa
Av .
Beslag av hasj og marihuana 2012-2021
Beslag av hasj og marihuana i Norge (2012-2021)

Hasj er en type cannabis og består av harpiks og pressede blomster fra spesielle sorter av hamp (Cannabis sativa). Harpiksen kan utvinnes av stengler, blader, blomster og frø, men konsentrasjonen er størst i blomstertoppene. Ren harpiks er et rødt, klebrig stoff.

Faktaboks

Etymologi
fra arabisk حَشِيش (hašiš) ‘gras, høy, hamp’
Også kjent som
hasjisj

Innhold

Hasj inneholder en rekke komponenter. Det viktigste rusfremkallende virkestoffet i hasj er Delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). THC-innholdet i hasjen som omsettes i Norge varierer sterkt og har økt betydelig siden 2010. Kripos melder om en tredobling i THC-nivået, fra et gjennomsnitt på 5—10 prosent i perioden 2000—2010 til 25—29 prosent i årene 2018—2022. I 2022 var gjennomsnittlig THC-innhold 28 prosent, men varierte fra 3 prosent til 43 prosent i beslagene som ble analysert.

Inntak

Den vanligste bruksmåten av hasj er røyking, men på grunn av høy fettløselighet er det også mulig å tilsette i matprodukter. Hasj blandes ofte med tobakk når det skal røykes, og røykingen skjer gjerne i form av en joint eller med en pipe. Røyken har en karakteristisk krydret og søtlig lukt. Rusvirkningen inntrer vanligvis etter få minutter og synes subjektivt bedømt å vare noen timer.

Hasj brukes ofte for å oppnå en ruseffekt, men enkelte bruker også hasj som alternativ til medikamenter. Hasj kan imidlertid ha en del negative, ikke-intenderte virkninger. Den akutte rusen kan blant annet nedsette hukommelse og evne til problemløsing, samt øke risikoen for rusutløste psykoser. Langvarig bruk øker risiko for angst, depresjon og avhengighet.

Norge

Hasj som blir beslaglagt i Norge er hovedsakelig blitt produsert i Marokko og smuglet hit via Spania og Nederland.

Antall beslag av hasj har halvert seg fra en topp i 2013 med cirka 10 400 beslag til 2021 med cirka 5 000. Det har vært en tilsvarende nedgang i beslag av marihuana. Trenden ser ut til å fortsette og skyldes delvis endrede politiinstrukser med hensyn til håndtering av brukere av ulovlige rusmidler. Det har ikke vært noen nedgang i øvrige indikatorer en har for cannabisbruk.

Tradisjonelt har hasj vært den mest brukte typen cannabis i Norge. I senere år har marihuana fått økt anvendelse blant norske cannabisbrukere, og befolkningsundersøkelser tyder på at hasj og marihuana nå brukes omtrent like mye blant rekreasjonsbrukere. Blant personer med mer omfattende bruk av ulike ulovlige rusmidler, er hasj fortsatt mest vanlig. I den generelle befolkningen (16—64 år) er det om lag en fjerdedel som oppgir å noen gang ha brukt cannabis (i hovedsak da enten hasj eller marihuana), fem prosent som har brukt siste 12 måneder og to prosent som har brukt siste fire uker. Bruken er høyest blant unge voksne, høyere blant menn enn kvinner og noe høyere i Oslo enn i resten av landet.

Hasjmarkedet har gått fra å dreie seg om ganske små mengder, gjerne importert av brukerne selv og delt mellom venner, til også å omfatte store, profesjonelle, kriminelle organisasjoner som importerer flere hundre kilo av gangen. Et av de største enkeltbeslagene av hasj i Norge ble tatt i 1998 og var på 960 kilo, mens rekordåret til nå er 2016 da hele 3.026 kilo hasj ble beslaglagt totalt.

Årsaken til økningen i THC skyldes flere ting, blant annet at cannabisdyrkere nå har forbedret produksjonsteknikkene (optimalisert lys, gjødsel, vanning og så videre). I tillegg foregår mer av dyrking innendørs. Det har også vært foretatt en genetisk seleksjon av planter med et høyere THC-innhold. Selv mange bønder i Marokko, som har lange tradisjoner for cannabisdyrking, har endret typene av cannabisplanter de dyrker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Helge Kåre Fauskanger

I artikkelen "Cannabis" påpekte jeg, og fikk redaktørens medhold i, at den opplagt moraliserende termen "Misbruk" burde erstattes med noe mer nøytralt. Fra seksti- til nittitallet la noen skribenter opp til at "misbruk" skulle være den faste termen for all ikke-alkoholisk rusbruk, komplett med innebakt avstandstaking og moralsk fordømmelse. Dette gjaldt samme hvor kontrollert og moderat bruken måtte være, og helt uavhengig av om brukeren hadde noen faktiske problemer. I virkeligheten på 2000-tallet, med full legalisering av cannabis i Canada, Uruguay og en lang rekke delstater i USA, kan ikke et nøytralt og saklig leksikon stemple enhver rusbruk av cannabis som umoralsk "misbruk".Avsnittet det gjelder, burde kalles "Bruk som rusmiddel" e.l. Denne påstanden virker også noe skjevt formulert:"I risikogrupper er det vist at hasjbruk blant ungdom mer enn dobler risikoen for å starte med tyngre narkotiske stoffer."Det er altså fremstilt som om det skulle være et direkte kausalt forhold -- som om cannabis har en iboende evne til å vekke lysten til å prøve sterkere stoffer (i alle fall i disse udefinerte "risikogruppene"). Dette er en beklagelig forvirring mellom kausalitet og korrelasjon, og det burde understrekes at det helt store flertallet av dem som bruker cannabis, aldri vil gå videre til noen tyngre stoffer (eller til andre ulovlige stoffer overhodet). Kapasiteter som Helge Waal, som definitivt ikke har noen "narkoliberal" agenda, har påpekt at det absolutt ikke er noen automatikk i at bruk av cannabis leder til tyngre stoffer. Den viktigste tidlige indikatoren på at ungdommer kan utvikle problembruk av rus, er snarere at de svært tidlig (12-13 år) begynner å røyke tobakk og å drikke alkohol.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg