Helseforetak, samlebetegnelse på regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF), opprettet etter at staten tok over ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1. januar 2002.

Virksomheten til regionale helseforetak og helseforetak reguleres av helseforetaksloven av 2001. Ved statens overtagelse av spesialisthelsetjenestene var det 47 helseforetak i Norge. Antall foretak har siden gått ned: I 2006 til 34 helseforetak, i 2014 til 28 helseforetak.

Det er staten gjennom Helse- og omsorgsdepartementet som står som eier av de regionale helseforetakene. Videre er det staten gjennom de regionale helseforetakene som eier helseforetakene. De regionale helseforetakene har et styre utpekt av departementet, og helseforetakene har et styre utpekt av de regionale helseforetakene. Helseforetaksloven krever at både regionale helseforetak og helseforetak ledes av et styre og en daglig leder (administrerende direktør).

Loven gir regjeringen anledning til å dele riket inn i så mange helseregioner som nødvendig. For hver helseregion skal det være et regionalt helseforetak. Ved iverksettingen av ordningen ble det etablert fem regionale helseforetak med geografisk ansvar tilsvarende de tidligere helseregionene.

De regionale helseforetakene er:

  1. Helse Nord RHF 
  2. Helse Midt-Norge RHF 
  3. Helse Vest RHF 
  4. Helse Sør-Øst (de tidligere helseforetakene Helse Øst og Helse Sør ble slått sammen 1. juli 2007) 

De regionale helseforetakene eier i fellesskap også en del selskaper for felles organisering og drift, bl.a felles innkjøpsservice, luftambulansetjeneste, pasientreiser, nødnett og IKT.

Det er de regionale helseforetakene som selv fastsetter hvordan de ønsker å fordele tjenesteytingen mellom sine underliggende helseforetak. Organiseringen av disse og arbeidsdelingen mellom dem kan således endres på kort tid.

Økonomisk ansvar og arbeidsform for helseforetakene er definert i helseforetaksloven. På mange måter ligner helseforetakene på aksjeselskaper, med den vesentlige forskjell at eier (staten) hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser. Foretakene kan således ikke gå konkurs.

Foretakene er egne rettssubjekter med egen handlingsevne, rettslig og økonomisk, og med arbeidsgiveransvar for sine ansatte. Et helseforetak kan bestå av flere institusjoner, sykehus og andre virksomheter, men hver av disse representerer ikke egen virksomhet etter helseforetaksloven.

De tjenestemessige forpliktelsene for foretakene fremkommer av helsetjenestelovgivningen og da særlig spesialisthelsetjenesteloven. Etter denne er det de regionale helseforetakene som skal sørge for at befolkningen får dekket sitt behov for spesialisthelsetjenester, mens de underliggende helseforetakene forutsettes å besørge tjenesteytingen i samsvar med kravene i lovgivningen og de rammer som settes av de regionale helseforetakene.

De regionale helseforetakene og helseforetakene kan på avgrensede områder inngå avtale med andre offentlige eller private utøvere om tjenesteyting.

Departementets muligheter til styring av de regionale helseforetakene ut over det som fremkommer gjennom krav i lovgivningen, ligger i det vesentlige i foretaksmøtet og de årlige styringsdokumentene som utarbeides med grunnlag i budsjettvedtak i Stortinget.

Departementets formelle styringsmuligheter i forhold til de underliggende helseforetakene går gjennom de regionale helseforetakene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.