Hengning, kvelning ved tau el.l. som løper rundt halsen og er festet i bjelke eller lignende, slik at kroppsvekten til den som henger seg strammer tauet.

Dødsmekanismen er trolig oksygenmangel til hjernen på grunn av opphørt blodsirkulasjon ved sammenpressing av halspulsårene. En refleksmekanisme ved trykk mot de såkalte carotislegemene ved halspulsårenes delingssted kan utløse raskt innsettende hjertestans. Tillukking av luftveiene ved at tungeroten presses mot bakre svelgvegg, antas å være av mindre betydning.

Ved såkalt komplett hengning, der kroppen henger fritt, vil ansiktet være blekt fordi blodtilførselen til hodet stanses. Ved såkalt inkomplett hengning, der kroppen hviler mot underlaget med en del av kroppsvekten, kan ansiktet være blålig misfarget, opphovnet og ha punktblødninger i øynenes bindehinner og i ansiktshuden. Begge typer hengning fører til umiddelbar bevisstløshet og død.

Typisk for en hengningsfure i huden på halsen er at den forløper opp i en omvendt «V» i opphengningspunktet. Dette skiller hengningsfuren fra stranguleringsfuren som forløper sirkulært rundt halsen (se strangulering).

Hengning er den hyppigste selvmordsmetoden i Norge, og med rundt 200 tilfeller per år utgjør hengning 36 % av alle selvmord.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.