hjelpestoffer (legemidler)

Hvert hjelpestoff kan ha ulik funksjon avhengig av måten legemidlet tas på. Ett enkelt hjelpestoff kan også ha flere egenskaper i en formulering. Et hjelpestoff kan i en tablett for eksempel gi en ønskelig størrelse på tabletten og samtidig gjøre at tabletten er lett å svelge eller løser seg raskere i magesekken. Andre hjelpestoffer kan legges som en beskyttende hinne rundt tabletten slik at den først løser seg opp i tynntarmen eller at virkestoffet frigis litt og litt gjennom mange timer i tynntarmen, såkalte depottabletter.

Det er flere grunner til at man bruker hjelpestoffer i legemidler. Hjelpestoffene er i legemidlet hovedsakelig for å:

• gi legemidlet en passende størrelse, form og farge
• skjule vond smak og gjøre det lettere å ta for pasienten
• sikre stabiliteten og holdbarheten til legemidlet
• kontrollere hvor og hvor raskt virkestoffet tas opp i kroppen, og dermed regulere biotilgjengeligheten

I tabletter og kapsler vil det være hjelpestoffer for å sikre at hver tablett eller kapsel inneholder like mye og riktig mengde virkestoff. Det vil dermed inneholde hjelpestoffer for å sikre at hvert produksjonsparti inneholder like mye virkestoff. I tabletter er hjelpestoffene for eksempel stivelse, stearinsyre, maisstivelse eller parafin. I flytende legemidler er ofte denne bæreren vann eller sprit.

I flytende legemiddelformuleringer er det flere hjelpestoffer for å sikre stabiliteten og holdbarheten til legemidlet. Flytende legemiddelformer er ofte vannbaserte. Konsekvensen av dette er at legemidlet er mer utsatt for blant annet bakteriell forurensning, kjemisk nedbrytning av virkestoffene og forandring av legemiddelformuleringen. I slike flytende legemiddelformuleringer er det dermed tilsatt antioksidanter, buffere, konserveringsmidler og andre hjelpestoffer som vil øke stabiliteten i tillegg til holdbarheten til legemidlet.

I flytende legemiddelformer som suspensjoner er virkestoffet fordelt i form av faste partikler i væsken. Disse partiklene vil hele tiden synke mot bunnen og lage et sediment. Det tilsettes derfor hjelpestoffer som gjør at sedimentasjonen går saktere eller at sedimentet lettere kan ristes opp.

Hjelpestoffer skal ideelt ikke ha en effekt på kroppen, verken positiv eller negativ. De fleste hjelpestoffene finnes naturlig i mat eller er godkjent som tilsetningsstoff i matvarer. Det er ikke vanlig at hjelpestoffer gir bivirkninger i de lave dosene som er i legemidler. I store mengder kan hjelpestoffer gi bivirkninger. Legemiddelverket har meldt om bivirkninger fra hjelpestoffer, for eksempel allergiske reaksjoner.

• legemidler
• farmasi
• tabletter

• Helsenorge: Hva består medisiner av?
• Norske legemiddelstandarder
• Legemiddelverket: Bruk av hjelpestoffer
• RELIS: Bivirkninger fra hjelpestoff